Når det gjelder fremtiden er helse og hus det nye rullende fortauet. I anledning overgang til fremtiden og 2012 søker DN Talent i dag svar på spørsmålet «Hva bør du blir når du blir stor?».
– Det er noen grupper som skiller seg veldig ut. Det ene er ingeniører og sivilingeniører. Ledigheten synker og tilgangen på ledige stillinger øker kraftig, sier Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Nav.
De neste 20 årene trengs ingeniørhodene for å utvikle grønn teknologi, hente olje og ikke minst konstruere infrastruktur for en befolkning i vekst. Frem mot 2030 anslås det fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at vi kan bli rundt en million flere innbyggere.
– Et konkret forhold som ligger der fremme er eldrebølgen som gjør at vi vil ha et større behov for pleie og omsorgsarbeidere, flere sykepleiere og leger. Slike jobber er sikre jobber, og har også lav ledighet i dag, sier Sørbø
De gamle kommer ikke fra intet, men går ut fra arbeidslivet og etterlater spesielt mange tomme stoler i klasserom og tannlegekontor.
– Dette er grupper der vi vet at gjennomsnittsalderen er ganske høy og behovet for arbeidskraft blir stort. Det blir viktig å holde trykk på lærerutdanningen, og særlig vil det være behov for realister, sier Sørbø.
Flere økonomer enn lærere
Den største veksten i etterspørsel har Statistisk sentralbyrå (SSB) konkludert med at man finner blant kandidater med bachelor innen økonomi og administrasjon. I fremtiden vil vi etterspørre flere økonomer enn lærere.
– De har en bred utdannelse, og benyttes både i industrien, privat tjenesteyting og offentlig sektor. Historisk har næringene sysselsatt stadig flere personer med økonomisk kompetanse. Den utviklingen regner vi med fortsetter, sier Marit L. Gjelsvik, forsker ved SSB.
Og taperne er ...
De som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet er unge som dropper ut av videregående eller slutter å studere etter å ha tatt allmennfag. Tilsammen viser beregningene at bare 27 prosent av de sysselsatte i 2030 vil ha denne kompetansen. I 2007 utgjorde denne gruppen 41 prosent.
– Det er her vi finner ubalansen. Holder utdanningsmønsteret seg som i dag vil det bli større avvik mellom tilbud og etterspørsel i dette segmentet enn det er i dag, og vi vil få økt arbeidsledighet blant de lavt utdannede, sier Gjelsvik.
Dette er også Nav opptatt av.
– Det viktigste er at folk tar utdanning. Det vi ser veldig godt hos oss er at ledigheten er mye lavere blant dem som har tatt høyere utdanning. Det blir vel så viktig i fremtiden, sier Sørbø.
– Hva ville du rådet barna dine til å bli?
– Jeg ville nok sagt at det viktigste er at de tar en høyere utdanning og noe de trives med. Likte de realfag ville jeg vært veldig fornøyd, men så lenge de fullfører en høyere utdanning ville jeg vært glad på deres vegne, sier Sørbø.
Fem studenter med "fremtidsyrker":
Sykepleieren
Navn: Tomas Edvardsen
Alder: 21 år
Utdannelse: Student ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus
– Fremtiden som sykepleier kan bli veldig spennende, det er et veldig internasjonalt fag, man kan jobbe hvor som helst og ha uendelig med ulike jobber.
– Hvordan er det å få jobb når du er ferdig?
– Det tror jeg ikke skal bli et problem, men det kan være et problem å få fulltidsjobb. De liker å lyse ut mye deltidsstillinger og det er lett man får de som nyutdannet.
– Hva gjør du i 2030?
– Da jobber jeg på sykehus og kanskje i en litt høyere, administrativ stilling siden jeg skal ta helseledelse etterpå.
Fremtidsutsikter: Flere eldre vil bety økt behov for pleiepersonell, i tillegg kan økt inntektsnivå og kunnskapsnivå føre til den enkelte vil etterspørre flere tjenester inne helse-, omsorg- og sosialtjenester. Det kan bli særlig stor mangel på hjelpepleiere, men det vil også være et stigende behov for leger og sykepleiere. («Arbeidsmarkedet frem mot 2030» – NAV)
Realfaglæreren
Navn: Ola Tobias Hafslund
Alder: 24 år
Utdannelse: Student ved lektorprogrammet på Universitetet i Oslo
– På videregående var planen å bli fotballspiller, og det førte til at jeg måtte ta opp en del fag etter videregående. Da hadde jeg en veldig god lærer i realfag og fikk lyst til å studere videre. Realfag gjør at man forstår veldig mye mer, en ting er å vite at man puster, noe annet er å vite at Newtons lover spiller inn. Jeg tror realfag i seg selv har lav status, fordi mange har dårlige erf#229er og ikke har fått se at realfag er utrolig gøy og relativt enkelt.
– Hvordan blir det å få jobb etter studier?
– Det tror jeg skal gå veldig, veldig greit.
– Hva gjør du i 2030?
– Jeg tror jeg går på rektorskolen. Det er ikke noe mål i seg selv, men jeg har sett at det ligger litt i kortene at jeg ikke kommer til å gjøre det samme i 20 år.
Fremtidsutsikter: Det vil ikke bli vesentlig vekst i antall barn og unge i løpet av neste 25-årsperiode, men økt behov for omstillinger og oppdatering av kunnskaper vil trolig øke etterspørselen etter lærerkompetanse. Gjennomsnittsalderen blant lærere er relativt høy, og det vil bli stort behov for å erstatte lærere som går av med pensjon. Dette gjelder i særlig grad realfagslærere. («Arbeidsmarkedet frem mot 2030» – NAV)
Geologen
Navn: Hanna Lima Braut
Alder: 25 år
Utdannelse: Student i petroleumsgeologi på Universitetet i Oslo
– På videregående var jeg veldig glad i realfag, natur og geografi. Etter skolen begynner jeg som geofysiker i oljeselskapet BP, og skal tolke seismikk. Det handler om oljeleting, produksjon og de fleste områder innen olje.
– Hvordan blir det med jobber i fremtiden?
– Det tror jeg skal gå bra. Uansett om man finner ny olje eller ikke, vil det være behov for å få mest mulig ut av det som finnes. I tillegg blir det mer og mer viktig med miljø og C02-lagring, og det går på de samme prinsippene og geologiske områdene som oljen.
– Hva gjør du i 2030?
– Jeg vil tro jeg jobber i et oljeselskap fremdeles, jeg tror det er nok jobb i oljen til da – og man har jo også gjort et nytt oljefunn. Eventuelt er jeg lærer.
Fremtidsutsikter: Våren 2011 manglet det 500 geologer og geofysikere, og det var yrkesgruppen med det strammeste arbeidsmarkedet i Norge. I fremtiden vil det være behov for geologer til å jobbe i oljebransjen, med klimautfordringer som rassikring og mineralleting i Finnmark («Bedriftsundersøkelse våren 2011» – NAV og Tekna)
Sivilingeniøren
Navn: June Karin Hesby Vastveit
Alder: 22 år
Utdannelse: Student innen maskin, prosess og produktutvikling på Universitetet for miljø og biovitenskap.
– Jeg ble fortalt at det var mange muligheter om jeg studerte dette og det er veldig sant. Jeg begynte på matvitenskap, men byttet over til teknologi fordi jeg ville gå dypere i matte og fysikk.
– Hvordan er det å få jobb?
– Det er veldig enkelt, det er stort behov for sivilingeniører.
– Hva gjør du i 2030?
– Da tror jeg at jeg arbeider i et firma som Orkla, Tine eller Mills og er med på et team som utvikler produkter eller optimaliserer prosesser.
Fremtidsutsikter: Våren 2011 manglet man totalt 7050 ingeniører og sivilingeniører, og det var en økning fra ifjor. Mot 2030 anslås det et spesielt behov for folk med teknisk kompetanse innen bygg, petroleum og grønn teknologi. (Nav; bedriftsundersøkelsen 2011)
Siviløkonomen
Navn: Lise Lotte Sande Koivonen
Alder: 26 år
Stilling: Student i økonomi og forretningsjus ved Handelshøyskolen BI
– Jeg begynte sent i utdannelse fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre. Jeg jobbet i restaurantbransjen, der jeg blant annet var personalansvarlig. Det var veldig gøy. Jeg tar en bachelor nå, og kommer til å søke jobb etterpå og se om det går, men er forberedt på å ta en master i ledelses- og organisasjonspsykologi.
– Hvordan er det å få jobb?
– Mange av de store bedriftene driver ansettelsesprosesser nå, og vil forhåpentligvis fortsette med det. Jeg merker også her på skolen at bedriftene er på hugget og jobber hardt med å selge seg til studentene. Sånn sett ser jeg positivt på det, men det finnes ingen garantier.
– Hva gjør du i 2030?
– Forhåpentligvis jobber jeg i en bedrift hvor jeg får brukt hodet mitt og kompetansen min. Det hadde vært gøy å være HR-ansvarlig eller jobbe med blant annet rekruttering i et stort selskap som for eksempel Hydro, McKinsey eller Deloitte.
Fremtidsutsikter: I 2030 anslås det at man vil etterspørre 80.000 flere økonomer sammenlignet med i 2010. Gruppen vil da utgjøre over 200.000 og være en større yrkesgruppe enn lærerne. (SSB)
Les også:
«Rå kamp om de nyutdannede»
Gir deg 300.000 i året under utdanning + livslang karriere som ingeniør - hvis du vil
Cupcakes som levebrød
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.