– Det viktigste jeg må huske på? Deodorant. Jeg har noen venner som er i Shanghai nå. De har fortalt meg at det er veldig vanskelig å få tak i, sier Hilde Sandvær (21).

Innen tirsdag må hun ha bestemt seg for hvilke ting fra den utflyttede studenthybelen i Bergen som skal bli viet plass i koffertene.

Da setter hun seg på flyet til Shanghai for å studere kinesisk politikk ved Fudan University.

– Jeg er en person som liker å reise – uansett og hvor som helst. Derfor var det vanskelig å velge hvor jeg skulle dra på utveksling. Men da jeg studerte interkulturell forståelse var vi på en fem ukers til Kina, blant annet til Shanghai. «Her vil jeg tilbake», tenkte jeg.

Ta på en panda
Målene med utvekslingssemesteret fra Universitetet i Bergen (UiB) er klare: Sandvær skal ta på en panda, begynne med kampsport, lære (litt) kinesisk og få seg kinesiske venner.

– Kampsport-planene er lagt fordi jeg håper å kunne få noen «ordentlige» kinesiske venner, slik at jeg kan lære språket. Jeg vil ikke bli en del av en «ghetto» av utvekslingsstudenter, selv om studiet jeg skal gå er tilknyttet Nordic Center ved skolen, fem andre fra UiB drar sammen med meg, og jeg skal bo i en skyskraper full av internasjonale studenter, sier 21-åringen.

– Jeg har lyst til å virkelig oppleve Kina, slik man ikke får muligheten til når man bare er turist.

Drømmer og drar
Det er flere enn Hilde Sandvær som drømmer om å oppleve, reise og studere på samme tid. Syv av ti norske studenter svarer i en fersk undersøkelse at de kan tenke seg å dra på utveksling. Sentio Research har gjennomført undersøkelsen blant 1000 norske studenter, på oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet.

Det er jentene som er de klart mest ivrige når det kommer til utveksling til utlandet. Ikke bare er det en større andel jenter som kan tenke seg å dra på utveksling, de er også flinkest til å gjøre drømmen til virkelighet. I flere år har dobbelt så mange jenter som gutter dratt på utveksling.

Én forkl#229 kan være den generelle tendensen i høyere utdannelse: I 2011 var 60 prosent av landets studenter kvinner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ansa-president Henriette N. Thommessen peker imidlertid også på andre mulige årsaker til jenteflommen til utlandet.

Høysesong for søking
– Det er ikke utenkelig at det er en sammenheng mellom det at flere jenter velger språk i grunnskolen og at flere jenter studerer utenlands, sier Ansa-presidenten før hun legger til:

– Ellers kan det rett og slett være at jentene er kulere.

De nærmeste ukene er det høysesong for søking til studier i flere land, blant annet Storbritannia og Danmark. Selv startet Hilde Sandvær søkeprosessen et år i forveien.

– Først var jeg helt sjokkert. Hvordan skulle jeg vite hva jeg ville om et helt år? Nå er jeg glad for at prosessen startet tidlig. Alt av visum- og skolesøknader er i boks og jeg kan bare glede meg, sier Sandvær.

Og så skal hun altså pakke. Det er ikke bare deodorant som står på huskelisten.

– Jeg har fått tips om å ta med min egen foundation, men mindre jeg vil se likblek ut. Kineserne har nemlig hvitningskrem i sminken. Og så bør jeg ta med det jeg trenger av sko. Forrige gang jeg var i Kina så de rart på meg da jeg ba om størrelse 38. Det var tydelig at jeg spurte etter en eller annen monsterstørrelse.

– For dårlig tilrettelegging

Selv om stadig flere norske studenter reiser til utlandet er hverken lederen av NSO eller Ansa fornøyd.

– Undersøkelsen viser et stort sprik mellom dem som ønsker å studere i utlandet, og de som faktisk gjør det. Det er et tegn på at tilretteleggingen er for dårlig, sier Øyvind Berdal, leder av NSO.

Forrige skoleår tok rundt 23.000 norske studenter hele eller deler av graden ved en institusjon utenfor Norge, ifølge Lånekassens tall. 8000 av disse var på utveksling, nesten en dobling fra ti år tilbake.

– 8000 norske utvekslingsstudenter er en skandale, sett i sammenheng med at det er 230.000 studenter i Norge og at det snakkes så varmt og høyt om internasjonalisering, sier Ansa-president Henriette N. Thommessen.

– Alle er enige om at internasjonalisering er fint. Det er et flott ord og gjør seg godt i strategidokumenter og handlingsplaner. Men det krever også at institusjonene har ressurser til oppfølging og veiledning, og et fleksibelt system, sier hun.

Thommessen sier mange institusjoner er for låst til sine egne utvekslingsavtaler, med et begrenset antall utenlandske universiteter å velge mellom.

– Ikke alle synes et slikt system er attraktivt. Legger man ned en innsats selv for å finne en annen vei til utlandet, risikerer man dessuten at fagene ikke blir godkjent. Byråkratimuren studentene møter må bygges betraktelig ned, sier hun.

Les flere saker om utenlandsstudier på DN Talent

– Jeg har ikke behov for Norge på samme måte som Norge har behov for meg

Utlandet på CV-en gir 20.000 mer i lønn

Under én prosent studerer utenfor Vesten

– Kinesisk er en god CV-gimmick

Får ufrivillig friår etter utenlandsstudier(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.