Denne uken tok hun doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen med en avhandling om destruktiv ledelse på arbeidsplassen.
Destruktiv ledelse er ikke er et enten-eller-fenomen. Flere typer destruktiv ledelse kan forekomme i samme arbeidsmiljø, og aller vanligst er såkalt «la det skure»-ledelse.
- Et av de mest interessante funnene vi har gjort er at det ser ut til at det å bli utsatt for passiv eller unngående «la det skure»-ledelse har sterkest negativ effekt på arbeidstakere når det gjelder medarbeidernes jobbtilfredshet og jobbusikkerhet, i alle fall på lang sikt. Ansatte vil bli sett, og de vil få klare tilbakemeldinger på den jobben de gjør. Når sjefen fremstår utydelig og er redd for å gripe inn i konflikter, skaper dette stor usikkerhet - og da går ut over arbeidstakernes jobbtilfredshet. De ønsker forutsigbarhet, sier Merethe Schanke Aasland til DN.no.
Hun er utdannet cand.psychol. ved Universitetet i Bergen og jobber nå ved Spesialisert poliklinikk, BUPA på Sykehuset i Vestfold.
Schanke Aasland peker på at det å oppleve noe destruktiv lederatferd fra sin nærmeste overordnede er utbredt, mens mer hyppig eksponering for slik atferd heldigvis er mindre utbredt. Effektene av destruktiv ledelse viser seg å være sterkere enn effekten av det å oppleve konstruktiv ledelse. Særlig er mangel på ledelse - «la det skure»-ledelse - et alminnelig fenomen.
Over 2500 norske arbeidstakere deltok i den landsrepresentative undersøkelsen som er bakgrunn for doktorgradsavhandlingen.
- Ligger i kulturen vår
- Hele 33,5 prosent svarer at de ganske ofte, svært ofte eller nesten alltid har opplevd en destruktiv lederhandling det siste halvåret. Dette er ganske mye, men likevel ikke overraskende. Det støtter tidligere internasjonale funn, sier Merethe Schanke Aasland.
Hun er heller ikke overrasket over at «la det skure»-ledelse er den klart mest utbredte destruktive lederformen i Norge: 21,2 prosent svarer at de har opplevd dette gjentatte ganger de siste seks månedene.
- Mange norske ledere er konfliktsky, det ligger i kulturen vår. De er opptatt av å være godt likt, er redd for å gjøre feil, redd for å fremstå tydelige og demonstrere makt. Men med flate maktstrukturer står man i fare for å bli passiv, og det er også i slike arbeidsmiljøer at mobbekonflikter har en tendens til å eksalere. Sjefen vil ikke gripe inn og tenker at "det går over av seg selv". Men nettopp det å gjøre ingenting er verre enn å gripe inn og risikere å gjøre en feil. En sjef må våge å ta upopulære avgjørelser, understreker forskeren.
Hun bemerker at de færreste sjefer opptrer destruktivt med viten og vilje.
- Intensjonen med atferden er sjelden å såre noen, men det betyr ikke at atferden er mindre destruktiv av den grunn, sier hun.
Lite tyranni
Støttende, men illojal ledelse er også utbredt. 11,6 prosent svarer at de jevnlig har opplevd dette. Men den tyranniske lederstilen er lite utbredt. Bare 3,4 prosent sier at de har opplevd dette ganske ofte, svært ofte eller nesten alltid.
- «La det skure»-ledelse er ikke typisk norsk, det er nok utbredt også i andre land. Likevel tror jeg at fordelingen mellom de ulike destruktive lederstilene er mer jevn utenfor Norge. I en del andre land er det mer høyde for å kunne bruke makten sin, og det er toleranse for å kjefte og smelle litt, sier Merethe Schanke Aasland.
Forsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet er ikke overrasket over at «La det skure»-ledelse viser seg å være mest ødeleggende for jobbsikkerheten og jobbtilfredsheten.
- Ansatte har et veldig stort behov for å bli sett og få klare tilbakemeldinger på de arbeidsoppavene de gjør. «La det skure»-ledelse innebærer at lederen ikke er tydelig på hva som forventes av arbeidstakerne, og utydelige forventninger skaper usikkerhet. Man føler at man ikke blir sett, selv om dette ikke nødvendigvis er intensjonen til lederen. Mange har en destruktiv lederstil uten å være klar over det selv, sier Salomon.
- Å gi negative tilbakemeldinger til ansatte er ofte bedre enn ingen tilbakemelding i det hele tatt, så lenge tilbakemeldingen er konstruktiv. Da blir man i alle fall sett, sier Robert Salomon.
Les også: Styr unna denne lederstilen
<b>Her er suksessfaktorene for å lykkes som sjef </b>
<b>Toppsjefer tvinges til ny lederstil</b>
<b>Skygg unna disse sjefene</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.