NHH-Symposiet har satt ned et studentråd som skal bidra med et nytt perspektiv på Norges posisjon i kampen om talenter på det internasjonale arbeidsmarkedet. Vi utgjør en gruppe norske studenter med permanent adresse i utlandet som innehar verdifull kompetanse for norsk næringsliv, både i form av formell kunnskap og evne til å fungere innenfor nye kulturelle kontekster.

Tross sterke bånd til landet er det derimot ikke opplagt for oss at vi kommer tilbake til Norge. Det som ble tilbudt oss da vi la våre fremtidsplaner var og er ikke godt nok.

Norsk kultur er blant annet de holdningene som understøtter våre levesett. Med et kritisk blikk kan likhetstanken bebreides for å frarøve oss evnen til å skape stjerner på andre arenaer enn i skisporet eller på håndballbanen, men den gjør samtidig Norge til et behagelig sted å leve.

Oljerikdommen kan likeledes anklages for å fungere som en penisforlenger som gjør oss for selvgode til å se våre egne mangler, og samtidig bli en sovepute, ettersom vi blir for late til å takle dem. Den utgjør også et viktig premiss for rask og smidig omstilling.

Vi ønsker å utfordre norsk akademia, næringsliv og politikk til å tenke nytt i kampen om de kloke hodene som vil sikre videre utvikling. Vi ønsker her å peke på to grunnleggende utfordringer.

Det må være lov å bli skikkelig god og det starter i grunnutdanningen. Vi har opplevd en norsk skole som har bedt oss om å hoppe så høyt som vi må, ikke så høyt som vi kan og hvor fokus oppleves som utelukkende å få alle opp til midten.

Vi har latt oss inspirere i England og Frankrike av karakterskalaer som lar det være et rom over det som allerede er enestående, noe som understøttes av tanken om at det alltid er plass for forbedring.

Det fordrer en ydmyk og realitetsorientert holdning som fostrer utvikling hos de aller beste. Som i idretten er forbildene uvurderlige, både i form av kvalifiserte lærere som får undervise innenfor rammer som lar dem sette kunnskap i sentrum og medelever som blir anerkjent for sin innsats.

Vi må dyrke mangfoldet i norsk arbeidsliv. Mangfold gir grobunn for innovasjon, og det er gjennom sterke fagmiljøer at «lille Norge» vil klare å tiltrekke seg talentene vi trenger.

Vi utfordrer politikere og samfunnsdebattanter til å snu innvandringsdiskursen på hodet. Den norske innvandringsdebatten fokuserer i all hovedsak på immigranter med lav utdanning og flyktningsrelaterte problemer. Dette er en viktig debatt, men den resulterer ofte i et unyansert bilde av all utenlandsk arbeidskraft. Det er en generell innvandringsskepsis i Norge som kan føre til at mennesker med forskjellig potensial blir satt i samme bås, på tross av at disse presenterer ulike bidrag og utfordringer til det norske samfunnet.

Uavhengig av flyktningpolitiske standpunkter trenger Norge å signalisere innad og utad at vi ønsker kunnskapsarbeidere hjertelig velkommen. Ikke bare til å fylle den store etterspørselen etter ingeniører i oljesektoren, men for å kunne utvikle oss som nasjon.

Disse holdningsendringene begynner med å trekke hodet opp fra den uhyre navlebeskuende debatten om hva som definerer norsk kultur. Det finnes ikke noe alternativ til å innse at Norge eksisterer og til enhver tid har eksistert i en internasjonal kontekst hvor vårt utviklingspotensial er tett knyttet opp til vår evne til å tilpasse oss. De som vinner kampen om talentene vil være de land som lykkes i å tilrettelegge for utvikling og innovasjon.

Vi oppfordrer Norge til å bli litt mer som Therese Johaug og gi jernet selv om vi ligger langt bak.

Dette debattinnlegget er skrevet av medlemmene av NHH-Symposiets studentråd og stod på trykk i Dagens Næringsliv 25. januar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.