Onsdag besøkte sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo (UiO) for å holde sin årstale for andre gang.

Foran fremtidens arbeidstakere gjentok han bekymringen over at en stadig større del av den økte velstanden tas ut i fritid. I talen påpeker Olsen at en nordmann i 2011 i gjennomsnitt jobbet om lag 60 prosent av et normalt årsverk.

- Det jeg beskrev i årstalen var totalresultatet av de tilpasninger som skjer, og da er det sånn at vi jobber mindre enn i mange andre land. Det er en bekymring litt frem i tid og hvis det skulle komme et sjokk i form av nedtur for oljevirksomheten, noe som jeg peker på som en mulighet. I den forstand er vi mer sårbare enn nødvendig ved at vi jobber såpass lite, sier Olsen til DN.no.

Har vi et samfunnsansvar for å jobbe mer?

- Jeg synes ikke den enkelte skal tenke sånn. Dette er noe den enkelte må bestemme ut i fra egen økonomi og egne lyster. Jeg synes den enkelte skal vurdere egen økonomi og hvor mye de ønsker å jobbe, svarer sentralbanksjefen.

Studentene DN.no snakket med i etterkant av Olsens reprise, sier imidlertid at de er klare for å jobbe både lenger og mer enn sin foreldregenerasjon.

- Vi lever jo lenger, så det skulle vel egentlig bare mangle, sier Kim Anders Berglund (28), økonomistudent ved BI.

- Ja, og nå er det jo sånn at mange bruker lang tid på utdanning og kommer senere ut i jobb enn det som var vanlig før, tilføyer Lise Rødland (24), som studerer samfunnsøkonomi ved UiO.

- Ambisjoner, ønsker og visjoner
Sentralbanksjefen vil heller ikke slutte seg til de mange røster som den siste tiden har kommet med sterke oppfordringer om å velge utdannelser rettet mot oljevirksomheten, sist ut gründer og milliardær Ståle Kyllingstad.

- Unge mennesker må følge sine egne ambisjoner, ønsker og visjoner. Arbeid er ikke bare er et offer, og det er viktig at de gjør noe de brenner for, sier sentralbanksjefen og fortsetter:

- Min adresse i årstalen var mer mot rammebetingelser rundt de valgene som de enkelte foretar. Vi trenger en god porsjon folk som kan bidra til innovasjon og vekst. Fordi vi er sårbare med tanke på at vi er blitt så avhengige av oljen er det viktig at de unge fremover er bevisst på at de skal få en jobb. Det betyr imidlertid ikke at alle behøver å bli ingeniører.

Studentene i DNs panel er enige. De forteller alle at de har valgt utdannelse ut i fra interesser. Og når de skal ut i jobb blir trivsel viktigere enn lønn, hevder de.

- Jeg er enig i at man må utdanne det som trengs, men man trenger jo motivasjon for å fullføre studiet og kunne arbeide senere, sier Rødland.

Hanne Iglebæk Christensen (23), som studerer fransk og statsvitenskap ved UiO, kan fortelle at mange av vennene hennes som først har tatt estetiske fag nå har begynt på helsefaglige utdannelser.

- Det vil sikre seg jobb i fremtiden, sier hun.

Tenker ikke på pensjon
Når studentene snakker om fremtidens økonomiske situasjon kommer de inn på temaet pensjon. I årstalen hevder Olsen at utviklingen i arbeidslivet ikke er bærekraftig. I forkant av at eldrebølgen setter inn er det nødvendig med reformer som gir sterkere insentiver til arbeid, mener han.

Ingen av studentene er opptatt av pensjon, og de har ikke problemer med å innrømme at de hverken er bevisste på eller kan nok om dette.

- Det er vel først når man kommer ut i en ordentlig jobb at man begynner å se på pensjonsordninger. Det er ikke noe jeg tenker på i dag, sier Øystein Skjeseth (23), økonomistudent ved BI.

- Jeg tenker bare over det når jeg får brev om pensjon fra min arbeidsgiver, sier Rødland

- Men det vi vet er vel at en god pensjonsordning bare vil bli viktigere med tiden, slår Berglund fast.

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) sammen med studentene (f.v.) Kim Anders Berglund, Lise Rødland, Hanne Iglebæk Christensen og Øystein Skjeseth.
Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) sammen med studentene (f.v.) Kim Anders Berglund, Lise Rødland, Hanne Iglebæk Christensen og Øystein Skjeseth. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Les mer om årstalen:
Dette er sentralbanksjefen mest redd for
- Urovekkende

Les også:

Kommentar: Ro i sjelen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.