Det er tidlig påskemorgen i 2013. Du er 23 år og får sjokkbeskjeden: Faren din døde brått i natt. Nå har du arvet 4000 kvadratmeter hotell.

Hva gjør du?

Preben Moen ventet i fire timer, plukket opp telefonen og satte igang.

– Jeg ringte hotellet, og sa hva som skulle skje. Det var bare noe jeg gjorde, jeg tenkte ikke over det en gang, sier landets trolig yngste hotellsjef.

Rekordår
Denne våren fikk han drømmejobben altfor tidlig. Da hotelleier Dag Moen døde av hjertekomplikasjoner sto historiske Gloppen Hotell i Sandane uten sjef.

Det varte ikke lenge.

Dagen etter begravelsen kom hans eldste sønn på jobb.

– Den største trøsten var å få komme hjem og jobbe. Men jeg kan ikke være han. Jeg må finne min egen vei, sier han.

Hotellsjefen går med lange raske skritt gjennom sitt barndomshjem og arbeidssted, her er restaurant, festsaler, slakteri, stabbur, 62 rom og et spøkelse fra 1800-tallet.

Maler seg inn
- Jeg sto nettopp her og malte i tolv timer. Pappa hadde en brun stil. Jeg vil ha det mer sånn, sier han og plasserer hånden på nymalt hvitt panel fra 1866.

Det blir blått og hvitt der det var rødt og brunt. Han tramper på teppet, sier han vil bytte det og mens sentralbordet kimer i lommen peker han over til naboen.

– Jeg har lyst på den tomta, det kan for eksempel bli selskapslokaler, sier han.

I tredje etasje peker han igjen, denne gang ut takvinduet.

– Og her har jeg en sinnssjuk sprø idé om å sette opp et drivhus. Da kunne vi forsynt kjøkkenet med grønnsaker.

Midt i finanskrisen bygget familien et slakteri, nå tjener de like mye på mat som på rom.
Midt i finanskrisen bygget familien et slakteri, nå tjener de like mye på mat som på rom. (Foto: Elin Høyland)

Skattekort som 8-åring
Øverst på ønskelisten står dog et mikrobryggeri, derfor har han i høst utdannet seg til ølkelner. Hans andre utdannelse ved siden av kokk.

– Det er alt jeg har, ikke økonomi eller noe sånn. Det er vel da du tør å gjøre noe, når du ikke vet hva som kan gå galt. Men når du vokser opp på hotell får du økonomi litt inn med teskje, sier han og gafler i seg lunsjen.

I 1996, 110 år etter hotellet åpnet dørene for første gang, flyttet seks år gamle Preben inn på rom 105. Da hadde familien solgt hus, bil og båt for å kjøpe hotell.

– Jeg husker mamma kunne jobbe dagskiftet, så tok pappa kveld og så begynte mamma på jobb igjen om morgenen, sier han.

22 millioner i omsetning
De har bygget stein på stein.

Antall årsverk er doblet siden 2009, og i fjor hadde det nyrenoverte hotellet sitt beste år med en omsetning på 22 millioner og et resultat før skatt på 1,6 millioner. Selv fikk han sitt første skattekort som åtteåring, og rakk å gjøre en kort kokkekarriere som soussjef på Dr Holms og Engø Gård før han flyttet tilbake. Han tror man blir vant med å jobbe når man vokser opp på hotell

– Da jeg begynte på timebetaling fikk jeg beskjed om å roe meg ned fordi det ble for dyrt. Da stemplet jeg heller ut, og gikk tilbake for å gjøre meg ferdig. Jeg har alltid satt jobb over alle andre ting, hele livet er bare jobb, sier han.

Lillebroren Dag Håkon (t.v) er kokkelærling på hotellet slik også storebroren var.
Lillebroren Dag Håkon (t.v) er kokkelærling på hotellet slik også storebroren var. (Foto: Elin Høyland)

Lange dager
En eldre mann står plutselig i restauranten, han er en av 67 seniordansere som har juletreff i konferansesalen. Hvordan funker stereoanlegget? Preben rykker til, like etter løper han forbi med hendene fulle av hjortegryte, deretter rydder han vinglass, løfter bort bord, loser nye restaurantgjester til bordene og dealer hotellets selvslaktede pinnekjøtt til fjern og nær via mobilen. De årene han bodde hjemmefra snakket han med faren to timer hver eneste dag.

– Jeg og pappa var bestevenner. Vi snakket hotell på detaljnivå, hvordan det var hjemme kontra der jeg var. Hva var belegget, kuvertprisen? Alt sånt har bare kommet som en selvfølge for meg, sier han mens han klyver inn i bilen etter endt arbeidsdag.

Preben Moen er hotellsjef, kokk, ryddegutt og servitør ved behov.
Preben Moen er hotellsjef, kokk, ryddegutt og servitør ved behov. (Foto: Elin Høyland)

Ungkarsreir
Han svinger forbi det nå nedlagte konkurrenthotellet, og inn til direktørboligen. En kjellerhybel, et ungkarsreir med henslengte klær og ølflaskesamling i vinduet. Bare fryseboksen ødelegger helhetsinntrykket: lapskaus med kortreist kjøtt og boks på boks med sellerisuppe laget fra bunn.

«Ung og lovende 21 år gammel» står det i et matmagasin på stuebordet, de har intervjuet den daværende soussjefen på Engø gård. «I den videre karrieren har han et tydelig mål: Å ta over Gloppen hotell på Sandane».

Fryktet 17.mai
Det var jo sånn det skulle bli, men ikke allerede i år. Planen var at han skulle tiltre om fem år, etter grundig opplæring. Men nå henger nekrologen til Dag Moen i glass og ramme over senga hans på soverommet, og både mor, lillebror og fersk hotellsjef var i sving dagen etter begravelsen.

Hotelldirektøren bor i en kjellerhybel, nekter å oppgradere bilen og bevilger seg en lønn på rundt 400.000.
Hotelldirektøren bor i en kjellerhybel, nekter å oppgradere bilen og bevilger seg en lønn på rundt 400.000. (Foto: Elin Høyland)

Hotellet var tynt bemannet, og høysesong stod for døren. Han legger ikke skjul på at det var tøft.

– 17. mai var den dagen jeg har fryktet mest i mitt liv. Jeg var redd folk vil komme bort til meg og snakke om det mens jeg var på jobb. Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg, sier han.

– Når de kom med tilbakemeldinger så var jeg sånn «sier du det fordi du var mer fan av faren min?» eller «sier du det fordi du synes synd på meg?». Men, det gikk fint. Det ble bare enda en dag på jobb.

Voksen
Han pakker en skjorte ned i trillekofferten, i natt skal han kjøre til Bergen for å sjekke ut et nytt ølbryggeri og tatovere leggen. Det er hans første tatovering, motivet skal være litt jakt, litt fiske, litt far og litt storebroren som døde som liten.

– Jeg tror jeg har blitt flinkere til å godta mer, jeg skjønner mer hvorfor alt ikke er perfekt. Jeg er også blitt mer åpen for samarbeid og det å skryte av andre.

– Mindre streng, mindre nådeløs. Er det dette som er å bli voksen?

– Du blir voksen, det er helt klart. Det er vanskelig å forklare barndomsvennene mine hvorfor jeg ikke kan gå på pub, de forstår det ikke. «Kan du ikke bare få noen andre til å gjøre den jobben?» Men det kan jeg jo ikke. Du må ta valget, hoppe i det, sier han.

– Hva har du lært?

– Faren min var nok den som lærte meg det viktigste, det var å gjøre jobben ferdig uansett om det tar to timer eller 16 timer. Du skal gjøre alt eller ingenting.

Preben Moen svarer et klokkeklart ja på spørsmål om han vil drive Gloppen hotell resten av livet.
Preben Moen svarer et klokkeklart ja på spørsmål om han vil drive Gloppen hotell resten av livet. (Foto: Elin Høyland)

Les også:
<b>Stine Åsland (29) hoppet av skolen og hadde 17 ansatte i en alder av 21 </b>
<b>Helt sjef før 30 </b>
<b>Solgte onepiecer for 72 millioner </b>

Les mer på DN.no i dag:
- Av og til handler det om å velge med hjertet
Norges beste langrennsområder
Juleønske til finansministeren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.