«Nå har jeg plutselig den morsomste jobben i hele verden» sa Simen Sund (24) til magasinet Spirit ifjor.
Da hadde den BI-utdannede markedskonsulenten danket ut flere hundretalls søkere og fått sitt eget talkshow på TV 2 Zebra. Han sa farvel til fast jobb, og 10. september så 26.000 premieren på Sent med Simen Sund på TV 2 Zebra.
– Det var spennende og vanskelig, jeg hadde aldri gjort noe sånn før og hadde ingen utdannelse til å gjøre det. Det var «learning by doing» fra dag én, og veldig gøy å få gå på jobb og leke hver eneste dag.
Etter premieren gikk det bare nedover for programmet. TV 2 Zebra mistet distribusjon, seertallene raste og under et terningkast én kunne man lese en tv-anmelder konkludere med at «Det er ikke særlig kontroversielt å påstå at Sent med Simen Sund så langt er elendig». Etter 36 episoder var det slutt, og før jul ble Sund tatt av skjermen.
– Er det noe du angrer på?
– Man skulle hatt mer erf#229, alt ble veldig bardust. Jeg kunne vært hardere og mer kravstor. I situasjonen var jeg bare glad for å være der og glad for å leve. Jeg burde turt å være litt tøffere.
– På hva da?
– I alle ting, på hvordan man gjør jobben. Når man er ansatt i en kanal og jobber i et produksjonsselskap havner man i limbo uten fotfeste til hovedarbeidsgiver. Når man da er helt ny og fersk i en krevende jobb, så ja... I en ideell verden ville det vært mer oppfølging, sier han.
Even Sandvold Roland (22) fikk mye gratisreklame da han ble kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese som 19-åring.
Knappe to år senere sluttet han for å studere.
– Jeg ville lære noe nytt og utfylle erf#229en jeg hadde opparbeidet meg i næringslivet, sier han.
Men studielivet varte i tre og en halv uke. Da hoppet Even av, og begynte å jobbe frilans som rådgiver og foredragsholder. Nå er han i oppstarten av sitt eget kommunikasjonsbyrå.
– Hva er ulempene ved å bli kastet ut på dypt vann?
– For meg har det ført til en rastløshet som er en styrke i de fleste tilfeller, men som også gjør det vanskeligere å gå tilbake til skolebenken. Det er også en del type jobber jeg hadde egnet meg særdeles dårlig til fordi jeg har vent meg til å ha innflytelse, å kunne lage ting og å være engasjert.
– Hva var krevende som ung og ny på arbeidsplassen?
– Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva jeg hadde sagt ja til. Det jeg skjønte veldig, veldig raskt var at det var sprengende nødvendig å forstå hva som var min rolle og funksjon i bedriften. Du er flink og har noen evner andre ikke har, men for at det skal brukes i næringslivet må du kunne omsette det i en kommersiell kontekst raskt. Det var ikke bare-bare for en som meg som ikke hadde noen økonomibakgrunn, ingen ledelsesbakgrunn og ikke kjente så mye til konsulentbransjen.
Støtt supertalentet
Oppfølging og mentorer er alfa og omega om du har hentet inn et ferskt talent til bedriften din.
– Arbeidsgiverne må passe på at den nyansatte har noen å sparre med, og at de ikke går for mye alene. De må ha en åpen dør, slik at den nye ikke er redd for å ta kontakt og spørre. Man bør ha en mentor i eller utenfor bedriften, du er ute på glattisen mange ganger når du ikke har lang erf#229, sier Knut Hauge, daglig leder i rekrutteringsselskapet Prime People.
Professor i kompetanseledelse ved BI, Johan Olaisen viser til at et stramt arbeidsmarked gjør at yngre arbeidstagere ofte får større ansvar og bedre betalte jobber enn tidligere. Hans utvetydige råd er å fullføre utdannelsen.
– Formell kompetanse behøver ikke å ha så stor betydning i øyeblikket når du er ung og nesten ferdig. Men når du blir 35–40 år og har et arbeidsmarked der du skifter jobb oftere, er fullført utdannelse viktig, sier Olaisen, og legger til:
– Mangel på kvalifisert arbeidskraft gjør at man også langt raskere får større press, større ansvar og dessverre mer utbrenthet.
– Kan formell kompetanse forebygge dette?
– Formell kompetanse gir trygghet, og forebygger i den forstand at du alltid har den som grunnmur. Den er også grunnlag for å kunne skifte jobb. Det er viktigere enn tidligere.
Tilbake til studiene
Selv om tilværelsen som tv-kjendis ble kortvarig for Simen Sund, ga mediebransjen mersmak. Nå setter han seg på skolebenken for å «lære det jeg har holdt på med». En mastergrad i journalistikk er planen.
– Jeg har hatt den beste praksisplassen man kan få, men nå vil jeg utvikle den faglige delen av det. Jeg har også en mamma og pappa som synes det å ta en master er en veldig bra ting, sier Sund.
Han er blid som en sol, og understreker at han er både glad og takknemlig for å ha fått sjansen hos TV 2.
– Skulle du ønske du hadde mer formell kompetanse før du begynte i jobben?
– Ja, det hadde vært fint og hatt mer av alt. Det er kjempegøy å gjøre dette og bli kastet ut i det, men jeg skulle kanskje ønske man hadde tatt det mer gradvis.
Nei til comeback
Simen Sund hadde rukket å få fast jobb før han kastet seg inn i mediebransjen, men angrer ikke på veiskiftet.
– Nei, alle vennene mine hadde hatt et tullete år på Bali, gått på folkehøyskole eller hatt andre fjaseår. Så tenkte jeg at dette var mitt år til å gjøre noe sånn. De sier jo at det er på folkehøgskole man lærer seg best å kjenne, så sånn sett funket min folkehøgskole veldig bra, sier han, og ler.
– Men hva nå om noen sa de hadde en tv-kanal og ba deg om å holde et talkshow?
– Da hadde jeg ledd høyt, klappet dem på skulderen og takket for deres dumdristighet og svart at «nei takk, ikke akkurat nå». Nå skal jeg studere og jeg har en plan, så ikke kom og fuck med planen min igjen.
Lurt å gå gradene
På midten av 90-tallet ledet BI-professor Johan Olaisen et arbeid der 50 europeiske toppledere ble intervjuet om hva som over tid skapte de beste lederprestasjonen. Å være «ung og frisk» var ikke en del av svaret.
– Det var et entydig resultat, og det handlet om at godt lederskap bunner i at man går gradene. At man starter med en jobb uten lederansvar, lærer seg ferdighetene, kunnskapene, holdningene og lærer å lede seg selv før andre. Når man går denne «pipelinen» oppnår man kunnskap, blir sosialisert og får selvtillit. Dette er den ideelle veien til lederrolle, sier Olaisen, som har arbeidet med lederutvikling siden 1985.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.