– Jeg følte at alle stirret på meg. Men det var det jo ingen som gjorde. Jeg gled rett inn i mengden, sier Maria Abdli (21) om den første skoledagen ved al-Azhar-universitetet i Kairo i høst.
På det sunnimuslimske prestisjeuniversitetet er alle studentene tro mot kleskoden: Langt, stort og tildekket.
I vrimleområdene på universitetsområdet, som er tilknyttet en moské i den egyptiske hovedstaden, er det nesten bare hijab, abaya og niqab å se. De mannlige studentene holder til i en annen bygning, flere gater unna.
Som en av de aller første vestlige kvinnene er Abdli sluppet inn som student. Hun husker godt den første gangen de låste døren til klasserommet.
– De jentene jeg tidligere bare hadde sett øynene til begynte plutselig å ta av seg niqaben. Da dukket det opp alt fra tradisjonelle jenter uten sminke, til dem som med ett sto der med røde lepper og sotede øyne. Det øyeblikket var veldig spesielt, sier Abdli.
«Kom inn bakveien»
Som DN Talents nye blogger skal 21-åringen fra Narvik skrive om dobbeltlivet hun lever i Kairo.
Les Maria Abdlis første blogginnlegg fra Kairo her.
Til vanlig er Maria Abdli student ved den franske prestisjeskolen Sciences Po i Paris, men dette skoleåret er hun på utveksling til Egypt.
Halve uken studerer hun arabisk ved det franske kultursenteret, sammen med internasjonale studenter. De andre dagene tar hun på seg noe langt, stort og tildekkende og følger islamundervisningen ved al-Azhar, et av verdens aller eldste universiteter.
– Hvordan kom du inn på al-Azhar?
– Jeg kom inn bakveien. Vanligvis er det veldig vanskelig. Man må være flytende i arabisk, kunne koranen utenat og man må være muslim. Jeg tilfredsstiller vel ingen av kravene, men har en far som er fra Marokko og er muslim. Det påpekte jeg i søknaden. I tillegg har skolen et ønske om å åpne mer opp for vestlige, og arabisklæreren min i Frankrike har gått på skolen selv og sendte et anbefalingsbrev, sier Abdli.
Fremtidige ektemenn og politikk
– Jeg håper oppholdet gjør at jeg skjønner mer av hvorfor og hvordan religion er en så stor del av hverdagen til så mange, sier hun.
Sett bort fra klærne er ikke skolehverdagen så forskjellig fra den norske, mener Abdli.
– Det undervises i vanlige fag som psykologi, matte, ingeniørfag – i tillegg til islam. Forelesningene holdes i amfier og stemningen er god, som på et hvilket som helst annet universitet.
– Selv om det er et prestisjeuniversitet er det alle slags mennesker her også. Noen jenter som er ivrige og rekker opp hånda, andre som sover i timen.
– Og samtaletemaene?
– Det snakkes om familie, og særlig fremtidige ektemenn, men selvsagt også om politikk. De fleste som går der støtter det muslimske brorskap og den nye presidenten. Mange er forferdet over demonstrasjonene og forstår ikke helt det som skjer, sier Abdli, som selv bor i en leilighet like ved Tahrir-plassen.
Lever et dobbeltliv
Hun beskriver Egypt som et fint sted for den som ønsker å leve et dobbeltliv.
– Tar man taxi i en liten time er byen en helt annen. Du velger hva slags liv du vil ha – du kan feste på vestlige klubber og spise på fancy restauranter, eller du kan leve et strengt, tradisjonelt muslimsk liv, sier Abdli.
– Hva synes du om dobbeltlivet?
– Jeg er nødt til å være en annen person når jeg er på al-Azhar enn når jeg er på kultursenteret med bare utlendinger. Uansett hvor jeg er ønsker jeg å tilpasse meg, lære kulturen og bruke teoriene jeg har lært, sier 21-åringen.
Les også: Bloggernes beste tips
Ved Sciences Po har hun hatt fem timer arabisk i uken i to år, og blant annet statsvitenskap.
– Jeg studerte Midtøsten mens historien ble skrevet. Det er veldig spennende å teste statsvitenskapelige teorier i praksis og være her når landet bygges opp.
– Veldig konservativt
– Hun er på Al-Azhar? Det er veldig spennende!
Slik reagerer Gunvor Mejdell, professor i arabisk ved Universitetet i Oslo, når hun hører om hvor norske Maria Abdli studerer.
– Al-Azhar er et av verdens eldste universiteter. Tradisjonelt er det veldig konservativt, og det er fortsatt det viktigste stedet for å utdanne «teologene» i den muslimske verden, sier Mejdell.
Også hun sender de fleste av sine arabiskstudenter på utveksling til Egypt, men da til en annen institusjon.
– UiO har lenge hatt et nært samarbeid med institusjoner i Damaskus og Kairo. Det sier seg selv at Damaskus ikke har vært et egnet studiested det siste halvannet året. Derfor sendte vi alle studentene til Kario ifjor, mens vi i høst også har kunnet tilby dem å reise til Amman i Jordan, sier Mejdell.
– Er det trygt?
– Det er klart at når du begir deg til områder der det er mye uro må du være aktsom. Som institusjon følger vi råd fra Utenriksdepartementet, vi sender ikke studenter til steder det advarer mot. Den form for uro som er i Kairo nå er ikke allment truende. Men studentene blir bedt om ikke å oppsøke steder der det kan oppstå voldelige sammenstøt, sier hun.
Bergen og Oslo er de to eneste universitetene som tilbyr bachelorstudier i arabisk språk. I Oslo tas det hvert år inn mellom 70 og 90 studenter på linjen «Arabisk med Midtøsten-studier». Søkertallet er opp mot det dobbelte.
– Det er et svært krevende studium der mange faller fra. Av rundt 90 startende denne høsten endte vi opp med omtrent 55 som gikk videre til andre semester, sier Mejdell.
Et halvt år utveksling er obligatorisk i den treårige graden.
– Det burde vært mye mer, og studiet burde vært lenger. Utenlandsoppholdene er veldig verdifulle for studentene.
Disse valgte også Midtøsten
Tamar Thorud (23), jus- og arabiskstudent i Beirut, Libanon
– Beirut er på en måte «Midtøsten light», sier Tamar Thorud (23).
Han er egentlig jusstudent på sisteåret ved Universitetet i Oslo, men i tillegg til å ta eksamener i Norge bor han i Libanons hovedstad Beirut for å lære seg arabisk.
– Jeg har tatt spesialfag i petroleumsrett og hatt internship hos blant annet Statoil. Dette er noe av grunnen til at jeg ønsker å bli bedre kjent med arabisk språk og kultur. I Midtøsten er det spennende muligheter for norske selskaper, særlig når det gjelder petroleumsnæringen, sier Thorud.
I masteroppgaven skal han sammenligne norske og libanesiske rettsregler som regulerer utnyttelse av naturressurser.
– Det nye store gassfunnet utenfor kysten av Libanon vil definitivt skape endringer i libanesisk økonomi, men spørsmålet er om inntektene vil komme folket her til gode. Det blir spennende å følge med på utviklingen av et allerede turbulent politisk klima, sier han.
I tillegg til å jobbe hardt som arabisk elev ved Saifi Institute, bruker han dagene på nettverksbygging.
– Jeg passer på å omgå mange libanesere, det kan være nyttig senere. De er dessuten varme og inkluderende, og lar seg begeistre hvis jeg tester ut arabiskkunnskapene mine på dem, sier Thorud.
Kaia Tetlie (26), tar en mastergrad i statsvitenskap ved universitetet i Tel Aviv
– Det var egentlig ganske tilfeldig at det ble Israel. Jeg hadde vært interessert i Midtøsten lenge, men aldri vært her og aldri studert noe som har med det å gjøre, sier Kaia Tetlie (26) fra Bergen.
Hun var på utkikk etter et spennende masterprogram etter å ha fullført bachelorgraden i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. En venninne tipset henne om universitetet i Tel Aviv og den ettårige, engelske mastergraden i statsvitenskap.
– Studiet virket tiltalende og det var en fin bonus at jeg kunne ta det i Israel. Det er et land man hører mye om, men som regel med negativt fortegn. Jeg hadde lyst til å oppleve hva som skjer bak avisoverskriftene, sier Tetlie.
I høst preget hun også avisoverskriftene selv. 26-åringen satt på en kafé i Tel Aviv da flyalarmen gikk i november. Hun rapporterte hjem da den israelske storbyen ble angrepet med raketter fra Gazastripen for første gang siden Golfkrigen i 1991.
– Det var spesielt, alt skjedde så fort. Familie og venner var urolige før jeg dro, men jeg sa at det hadde vært rolig i Tel Aviv i mange år. Så eksploderer det når jeg har vært der i én måned.
– Det var en intens uke, men jeg har aldri angret på at jeg dro. Merkelig nok følte jeg meg aldri utrygg, og det var fort over, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.