– Jeg liker Harvard, men jeg elsker Yale, sier Petter Risøe, som har studert begge steder.

Til daglig er han turnuslege ved Akershus Universitetssykehus, men torsdag representerte han sitt gamle studiested. Et utvalg amerikanske eliteuniversiteter ga råd og tips til norske ungdommer som vil studere i USA, på arrangementet Scandinavian College Day.

Mellom spisse albuer ved de enkelte universitetsstandene har Amy Louise Aasen (17) funnet Yale-standen. Hun har planlagt å søke på flere av Ivy League-universitetene.

– Planen er å studere business eller økonomi. Utdannelsen jeg kan få ved Harvard, Yale eller Columbia er helt unik, mener hun.

Gjør som pappa
17-åringen har allerede søkt seg til Yales sommerskole, og håper å få en forsmak på hverdagen ved en verdens mest prestisjefulle utdanningsinstitusjoner.

– Jeg håper å få et inntrykk av hvordan studielivet kan bli, sier hun.

– Hva med å bare ta et utvekslingsår, som mange studenter gjør?

– Mange av utvekslingsprogrammene man kan søke på gjør at man reiser ut med mange andre nordmenn, og jeg tror på ingen måte det blir den samme opplevelsen, sier Aasen.

DN Talent-blogger Viktor Nesheim skriver ukentlig om livet på Yale. Her blogger han om skoledagen på universitetet.

Geir Aasen er glad for at datteren følger i hans fotspor.

– Jeg tok selv utdanning i ingeniørfag i USA, og Amy Louise var på sommerskole i Oxford forrige sommer. Selv på de gode skolene er fagene bare halve opplevelsen. Hun får full støtte hjemmefra når det gjelder utdanning i utlandet, sier Aasen.

120 timer på søkeprosessen
Petter Risøe gir de to veiledning om søknad og opptakskrav ved Yale-standen.

Han tok to år av doktorgraden i medisin ved universitetet, og har full oversikt over hva som må til for å komme gjennom nåløyet.

– Du må ta en standardisert test, SAT, og prestere godt på denne. I tillegg må du ha gode karakterer, og gjerne være engasjert ut over studiene. Det er en fordel om kan skaffe seg anbefalingsbrev hvor det ikke er spart på superlativene. De amerikanske universitetene er opptatt av engasjerte studenter som presterer på og utenfor skolebenken, sier han.

Risøe forteller at amerikanske søkere gjerne bruker 120 timer på søknadspapirene

– Å søke høyere utdanning via Samordna opptak er relativt smertefritt i sammenligning med dette, ler han.

– Flere burde søke stipend
Utdanning ved amerikanske universiteter er kostbart, og skolepengene starter gjerne på 120.000 kroner i året. Statens lånekasse dekker skolepenger opp til en maksgrense på rundt 200.000 kroner, men flere stipendordninger utdeler enkeltbeløp til utenlandsstudenter.

– Årlig utdeler vi femti stipender til studenter, forteller Sara Ullerø i organisasjonen Fulbright.

De velger ut kandidater som har gode karakter og engasjement ut over studiene, ikke ulikt universitetene. Hun anbefaler likevel alle fremtidige utenlandsstudenter å prøve seg-

– Vi har ikke mange søkere, noe som kan tyde på at ordningen ikke er så kjent. Så lenge man har planlagt utenlandsstudier er man kvalifisert, og burde benytte muligheten, sier hun.

Ordliste for søkere til høyere utdanning i utlandet:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Fulbright-stipend: tilgjengelig for studenter som tar hele eller deler av graden i utlandet, også forskere. Stipendet varierer fra 75-150.000 kroner. Søknadsfrist et år i forkant av studiene.
  • Tilleggstøtte: Lånekassen gir tilleggstipend for utdanning i utlandet med høye skolepenger. Skoleåret 2013/2014 er støtten på maksimalt 64 030 kroner.
  • ANSA: Studentsamskipnaden for studenter i utlandet. Har egne rådgivere og studentdrevne landsstyrer i mange land.
  • TOEFL/IELTS: Standardiserte språktester som måler evnen til å kommunisere på engelsk i en akademisk sammenheng. Er som regel en del av opptakskravet til universitetene.