«SWEAT.» Svette. Det første ordet som møter utenlandske studenter når de går inn på nettsiden studyinnorway.no, skrevet i sort, på et bilde av studenter lent over bøkene.

Det andre ordet som møter dem står til høyre: «SWEET.», på bildet av en skikjører på vei ned en fjellside.

På den offisielle nettsiden for utenlandsstudenter som er nysgjerrige på Norge, veksles det mellom ulike ord- og billedpar. «MEMORIZE» (student, lesing) til venstre, «MEMORIES» (tær, vann, solnedgang) til høyre.

– Vi bruker naturen, jeg skal innrømme det. Men vi fremhever kvaliteten i norsk utdannelse i like stor grad, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Solheim i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Senteret har ansvar for nettsiden og mandat fra Kunnskapsdepartementet til å profilere norsk utdannelse i utlandet. De vet hva studentene vil ha.

Trumfer gratisstudier
De tre viktigste grunnene til at rekordmange utenlandsstudenter velger å komme til Norge er undervisning på engelsk, kvaliteten på utdannelsen og norsk natur og friluftsliv. Det viser en stor omdømmeundersøkelse fra i år, gjennomført av SIU blant over 2000 utenlandsstudenter.

Tyskerne utgjør den tredje største gruppen av utenlandske studenter, og de lar seg lokke av skikjøring og solnedganger. I undersøkelsen rangerer tyskerne natur og friluftsliv som den aller viktigste grunnen til at de valgte Norge som studiested. Like over «undervisning på engelsk», langt over «fravær av studieavgift».

En klubb for alt
– Det var mange kurs på engelsk her, som passet spesialiseringen min. Og så ville jeg bruke fritiden på en god måte, sier Isabelle Todt (24).

For tre år siden var hun på en «superkul» friluftsferie i Norge. Nå har den tyske jusstudenten, elvepadleren og snowboardkjøreren vendt tilbake til naturen.

Med stipend fra EUs utvekslingsprogram Erasmus tilbringer hun skoleåret på Universitetet i Oslo. Og i Lysakerelven, i Sjoa, på Geilo, på Tryvann.

– Det er så mange sportsklubber her, det er helt fantastisk. Vil du drive med elvepadling? Se her, her er en egen studentklubb som driver med det. Snowboardgruppe? Jada, vi har det også, sier Todt.

Venninnen Michaela Richter (20) har også en «helt fantastisk» ting å trekke frem, i tillegg til turen til Trolltunga tidligere i høst.

– Miksen av by og natur er veldig, veldig bra. Her om dagen tok jeg t-banen til Østmarka der det er 150 klatreruter, bare en halvtime hjemmefra, sier tyskeren, som studerer kognitiv vitenskap på Blindern dette semesteret.

Hel grad, andre krav
Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) sier særlig tyskere og franskmenn oppfatter Norge som attraktivt ut fra den del «tilleggsforhold».

– Det kommer mange tyskere hit på grunn av Erasmus-programmet, og de er blant dem som er opptatt av naturopplevelser, sier hun.

Kristin Solheim i SIU forklarer det med at utvekslingsstudenter, som mange av tyskerne er, har en annen motivasjon for å studere utenlands enn dem som tar hele graden her.

– Kvaliteten på utdannelsen er viktig for alle gruppene, det er positivt. Men vi ser at gratis utdannelse teller mer hos studentene som tar hele graden i Norge, mens natur er viktigere for utvekslingsstudentene.

Mens Isabelle Todt blir i Norge til sommeren, flytter venninnene Michaela Richter og Sandra Kühn hjem igjen til jul. De skal bare ta eksamener først. Og en liten tur til Tromsø.

– For å se Nordlyset, alle tyskere må det.

Les også:

<b>Her er drømmearbeidsgiverne </b>

<b>Russere studerer via nett - Norge betaler</b>

<b>Fra servicesvenske til siviløkonom</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.