-Det å få lønn og erf#229 istedenfor å legge til x antall kroner på studielånet gjorde at jeg søkte her, sier Halvard Haugen Bjørnsen (28).
Som masterstudent ved System engineering ble han automatisk ansatt i en bedrift, samtidig som han begynte på mastergraden. I tre år arbeider masterstudentene ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) 50 prosent for en gitt sponsorbedrift, ofte mer, samtidig som de gjør ferdig masteren. Alle studentene får jobb etterpå. To år etter at han var ferdig på skolen er Haugen Bjørnsen den yngste «lead ingeniøren» hos subsea-selskapet FMC. I år ville selskapet ha ni masterstudenter, men få studieplasser gjorde at de bare fikk én.
– Vi opplever at opplegget gjør at det tar kortere tid å utvikle dem, og at de kan gå inn på et høyere nivå når de begynner for fullt, sier Kristin Ruud Eriksen, HR-konsulent i FMC.
Norge må velge
Denne og to andre masterutdanninger ved HiBu er utarbeidet i samarbeid med næringslivet i Kongsberg. Byen har en av landets 12 næringsklynger, definert av Norwegian Center of Expertise (NCE), stiftet av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. En av oppgavene til klyngene er å samarbeide med regionens universiteter og høyskoler og utarbeide skreddersydde bachelor- og masterprogrammer som gir bedriftene nøyaktig de studentene de trenger.
– Alt dette handler om at Norge skal være konkurransedyktig internasjonalt. Vi har høye levekostnader, men deler vi kroner på iq er vi konkurransedyktige. Når det gjelder forskning og utdanning må vi være i forkant, sier Torkil Bjørnsen, leder for Kongsbergklyngen
Har ikke vært nok tilpasset næringslivet
«Spisskompetanse» er den store fanesaken til NCE og klyngene.
– Norge må gjøre noen valg på hva vi skal være best i. Det skjer en enorm kompetansemobilisering i land som India og Kina, og det er på basisfag som matte, fysikk og kjemi. Da er det vanskelig for Norge å hevde seg, men vi kan derimot være verdens beste innen noe, for eksempel avanserte maritime operasjoner. De nye økonomiene har ikke forutsetningene for å gjøre det ennå, sier Bjørn Arne Skogstad fra Innovasjon Norge, leder av NCE-programmet.
– Har utdanningsinstitusjonene vært for dårlige til å tilpasse seg næringslivet?
– Ja, tradisjonelt tror jeg det. Vi har for eksempel sett en langt tettere kobling mellom næring og utdannelse i USA, men nå er vi på rett vei også i Norge, sier Skogstad.
En vind over landet
At det offentlige ikke har vært nok tilpasset næringslivets behov er rektor ved HiBu, Kristin Ørmen Johnsen, enig i.
– Tradisjonelt sett har akademia vært tilbaketrukket fra praksis. Vi er opptatt av å være tett på næringslivet. Det er en vind som går over landet nå, man må ha utdannelser med større relevans, sier Ørmen Johnsen.
– Er det ikke en fare for at man da kobles på næringslivets konjunkturer?
– Vi kan alltid justere, og står ikke noe svakere. Men for eksempel hadde vi en lysdesignlinje som det var veldig etterspørsel etter. Da finanskrisen kom ble det en utfordring, men når det gjelder ingeniører og teknologifag er vi ikke bekymret, sier Ørmen Johnsen.
15-20 millioner
Strategi og fagplan for de tre spesialmastergradene utarbeides i samarbeid mellom toppene i Kongsbergindustrien, deres HR-grupper og høyskolen. Linjene er et spleiselag mellom klynge og skole. I Kongsbergs tilfelle har sponsorbedriftene lagt rundt 15–20 millioner på bordet siden 2006. Nå ønsker Ørmer Johnsen seg flere studieplasser.
– Er dere i utakt med utdanningspolitikken?
– Kanskje det er sånn det må være. Jeg mener utdanningsinstitusjonene må være i forkant, og så kan politikerne legge til rette og heie på det vi gjør, sier Johnsen.
– Blir det lagt til rette for og heiet på?
– Vi føler iallfall at vi blir heiet på. Men dersom man ønsker et løft for ingeniører og realfag må man investere i mastergrader. Det er mye fokus på offentlige arbeidsplasser, men vi kan ikke leve av dem.
Alle i jobb
Student Odd Christian Lindtjørn (29) gikk ut som ferdig maskiningeniør ved Høgskolen i Oslo akkurat idet finanskrisen slo inn. Nå sitter han snart som uteksaminert masterstudent etter tre år med pendling til Kongsberg. Bærumsmannen er nå spesialdesignet for en fremtid i Kongsbergregionen.
– Blir du værende?
– Jeg må ikke nødvendigvis bli værende her, men det er jo veldig mye spennende teknologi her, da, sier Lindtjørn med et smil.
Han jobber for Volvo Aero under studietiden, og har i likhet med tidligere student Halvard Haugen Bjørnsen sluppet unna studielån.
Som masterstudent tjener du rundt 200.000 i året, men de fleste både jobber og tjener mer enn 50 prosent. Foreløpig har han ikke snakket om mulighetene for jobb til høsten, men statistisk sett har han gode sjanser. Alle studentene som har gått linjen har gått direkte ut i jobb.
- Også på NTNU
– I NCE er det mer spesifikt for den enkelte industriklyngen og det er lite grann smalere, mens vi har et litt bredere nedslagsfelt, med både nasjonale og internasjonale bedrifter, sier Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner ved NTNU.
Han mener NCE og NTNU fint utfyller hverandre, og de har også samarbeid.
– Tror du vi vil se mer spissing og spesialdesign av studier?
– Ja, samarbeid med brukermiljøene og de som skal ansette studentene vi utdanner er interessant. Det gir studentene ekstra motivasjon fordi de ser at her kan de få jobb og slik jobber man i næringen. Om vi skulle utvide det kunne vi også tenke oss at noe tilsvarende burde blitt gjort innen offentlig sektor, at det også der var større kontakt med utdanningsmiljø og offentlig sektor.
– Hva slags ulemper er det med så tette koblinger?
– Man må alltid passe på hvilket perspektiv man jobber med og ha en balanse mellom det som er veldig bedriftsnært og de langsiktige utfordringene på forskningssiden. Man skal være attraktiv i dagens kunnskapsmarked, men også tenke fremover på lengre sikt med utvikling og ny kompetanse, sier Hustad.
Les også:
Studentbyen Stavanger drukner i olje
Her er studentene vi trenger i fremtiden (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.