Musikk-, dans- og dramagenerasjonen har offisielt gått av scenen.

Helse og sosial raser ned på trendskalaen, selv ikke ekstra formingstimer lokker.

Det er den klare dommen fra landets 16-åringer som har valgt videregående til høsten.

Rogaland er ekstremvarianten av resten av landet. Klar nedgang for idrett, mediefag og helse og sosial – klar oppgang for studiespesialisering, elektro og mekaniske fag.

Alle retninger som kan kvalifisere til fylkets petroleumsindustri.

– Rogaland er ikke som andre fylker, på godt og vondt. På søkingen ser det ut som ungdommen ønsker å gå ut i yrker der de er sikret jobb tilknyttet oljen, sier Ståle A. Wold, seksjonssjef i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

Annerledeslandet
Han kaller byen sin «en helt annen verden» og har et poeng.

Stavanger er regionen der boligprisene stiger mest, arbeidsledigheten er minst, rekrutteringsbehovet prekært og petroleumslønningene rundt en million i snitt.

– Det er også viktig å få med kostnadene. Jeg har snakket med ungdommer som sier at de ved å gå helse og sosial vil få så lave lønninger at de ikke vil være istand til å etablere seg i boligmarkedet her.

Eget «Stavanger-tillegg»
Forrige uke foreslo Utdanningsforbundet at lærerne i byen skulle få et eget «Stavanger-tillegg» på minimum 100.000 for å takle prisnivået.

Onsdag skrev DN at det er i Stavanger boligprisene vil stige mest frem til 2015.

– Vi er i ferd med å få et klasseskille, Det spørsmålet jeg har stilt meg, er om Rogaland er i ferd med å bli en ny arabisk emirat, som foreksempel Dubai, sier Wold og utdyper hva man mener:

- I emiratene er det ofte slik at de innfødte skummer fløten og tar kremjobbene, mens man må hente krefter fra utlandet til mindre attraktive yrker. Er dette i ferd med å skje på sydvestkysten, spør han og legger til:

- Vi må iallfall erkjenne at vi har økt arbeidsinnvandring knyttet til restaurant, helse og sosialfag. I kommunen har vi en kjempeutfordring med å skaffe bussjåfører og lærere, spesielt innen elektro, teknikk og realfag. Hvorfor skal de jobbe som lærere når de kan gå ut i det private og tjene det dobbelte?

Unge mer interessert i olje og gass
Oljeindustriens landsforening tar utviklingen med ro.

– Vi ser tegn på at ungdom er mer interessert i å jobbe i olje- og gassindustrien enn tidligere, sier informasjonssjef Eli Ane Nedreskår.

Hun tror det henger sammen med nye funn i Nordsjøen og Barentshavet, men vil ikke konkludere med noen «oljefeber».

– Vi kan krysse fingrene og håpe at ungdommene i større grad velger studiespesialiserende for å ta fordypning i realfag, men vi ser ingen klare grunner til tro det. Vi venter nå i spenning på tall fra Samordna opptak for å se om all oppmerksomheten rundt ingeniørmangel vil vises i valgene.

«Du må få deg en jobb i oljå»
Mat og musikk er de store taperne i Rogaland. Selv ikke på Gosen ungdomsskole, hvor samtidskunsten henger tykt på veggene og over 7000 publikummere nylig så elevene utfolde seg i den årlige Gosenreyven, velger elevene teater foran teori.

  – For meg fristet musikk, dans og drama veldig etter revyen, men det endte med studiespesialiserende. Det er jo vanskelig å få en fast jobb som skuespiller, og ingen sikker vei å gå. De aller færreste lever jo av å være musiker, sier Håvard Austbø Omdahl (15).

Nå sikter han mot realfagene, og neste høst begynner han på studiespesialiserende sammen med medelev Ine Garberg Hebnes (15).

Begge gjør det for å holde alle muligheter åpne.

– Har byens oljeindustri noe å si for at mange velger dette?

– Det vil jeg tro, mange tenker nok at det er mye fri, godt betalt og at man bør gå studiespesialiserende for å få en jobb der. Det er nok litt sånn, siden vi er her hvor vi er, sier Håvard.

– Vi har snakket litt om det hjemme, at «du må få deg en jobb i oljå» men det er ikke noe vi snakker om på fritiden, sier Ine.

– En lærer spurte engang hvor mange i klassen som kjente noen i oljen. Det var bortimot alle. Da blir du jo påvirket sier Austbø Omdahl.

Har merket seg ingeniørmangel
Mens de digitale kunstskjermene på veggen flimrer, og vikingkunsten ligger stille nedfelt i gulvet forteller tiendeklassingene at de ikke aner hva de vil i fremtiden. Men noe har de fått med seg:

– Jeg har lest at vi mangler ingeniører og sånn. De trenger folk til oljen, men ellers hører du ingenting, sier han.

– Vet mange av vennene deres hva de skal bli?

– Nei, et par stykker vet, og de vil bli ingeniører, sier Garberg Hebnes.

 

Valgte mot strømmen

– Det virker som om veldig mange tenker at «åh, vi må tjene mye penger!», men det viktigste er at du liker det du holder på med, at du gleder deg til å gå på jobb. Da får du en bedre hverdag, sier Tonje Reime Dahl (17)

Sammen med Sabrina Pettersen Memed (18) tilhører hun en stor gruppe på tilbakegang i Rogaland: Unge som velger helse og sosialfag.

–Vi tenkte nok mest på trivsel da vi valgte. Jeg liker å hjelpe andre og jobbe med folk, sier Sabrina

Begge går nå andre året på barne og ungdomsfag, stortrives der og gleder seg til å ta fatt på en karriere innen det offentlige.

– Har dere tenkt på hvordan det vil bli å etablere seg i Stavanger?

– Ja, litt. Boligprisene stiger jo veldig, og kanskje derfor er det så mange som tar studiespesialiserende. De vil ha penger til å kjøpe hus og bil. Foreløpig har jeg ikke tenkt så mye på det, det viktigste er at jeg liker det jeg gjør, sier Tonje.

– Og om man vil, så ordner det seg nok til slutt, sier Sabrina.

- Kan bli sykepleier uten studiekompetanse
Imellomtiden blir vi flere og eldre. I 2030 vil det blir stor mangel på helsepersonell – spesielt hjelpepleiere, ifølge NAV. Det passer dårlig med ungdomskolelevenes valg. Årets søkertall viser at færre unge velger helse og sosialfag. I Rogaland er nedgangen på 13 prosent, ellers i landet er tallet tre prosent.

– Vi har lenge vært klar over problemet med helse og sosialfagutdanningen, og særlig at så mange faller fra eller går over til påbygging, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

I februar kom stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» om inneholder et omfattende reformforslag.

– De to viktigste elementene er at elevene skal ha praksis og at vi skal ha et forsøk der helse-, barne- og ungdomsarbeidere som har jobbet noen år skal kunne bli tatt opp til høyere utdannelse, som sykepleier, uten å ha generell studiekompetanse.



Flere saker om unge i oljebyen:

<b>Tjener 500.000 som assistent </b>

<b>Landets heteste studenter</b>

Vis alle stillinger

<b>Studenter i oljeskvis </b>

<b>Slik bestemmer Statoil hvem som får jobb </b>

<b>Glitrende framtidsutsikter for «oljebarna»</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.