I prisklassen rundt en femhundrelapp får man hodetelefoner som er betydelig bedre bygd enn budsjettklassen. Og hodetelefoner som holder, trenger man ikke bytte ut like ofte, og det blir derfor ikke dyrere i lengden. De har ledninger som ikke vikler seg like lett, noe som også forlenger holdbarheten. Man får med flere puter i forskjellige størrelser, som gjør at de blir mer bekvemme, samt at propper som passer gir bedre bassgjengivelse. Men fremfor alt låter de bedre slik at du kan nyte musikken og samtidig beskytte hørselen.
Sjekklister for hodetelefoner til mobilen
Virker de robuste? Er det noe som er løst allerede i butikken? Hvordan er ledningen festet til proppene; kan det være at den løsner etter et antall strekk i ledningen?
Virker det som om ledningen lett vikler seg? Har den en form for belegg som motvirker det?
Følger det med puter i ulike størrelser? Feil størrelse gjør dem ubekvemme, og påvirker bassgjengivelsen negativt.
Følger det med en form for oppbevaringspose eller etui slik at de blir beskyttet i lommen eller i vesken?
Har ledningen fjernkontroll? Det er praktisk for å pause musikken, besvare samtaler eller justere volumet, uten at man må ta frem mobilen.
Om det er mulig, prøv dem på slik at du kjenner om de er bekvemme. Alle ører er forskjellige.
Prøvelytt med favorittmusikken din, om det er mulig. Alle lytter på forskjellige typer av musikk, og noen vil ha en nøytral lyd, mens andre vil ha mye bass.
Testkriterier
Vi ba produsentene om ørepropper (in-ear hodetelefoner) beregnet for mobilt bruk, i prisklassen 500 kroner. Hodetelefonene ble testet mot vår sjekkliste, og fikk karakter for byggekvalitet, håndtering og finesser. Deretter ble de innspilt for å myke opp elementet. Vi spilte så musikk i flere musikksjangre, av bra teknisk kvalitet, fra både en Sony Xperia og en iPhone. Vi noterte feil i lydgjengivelsen, men var ikke like strenge som med dyre hodetelefoner. Vi forsøkte også å finne positive egenskaper, og satte til slutt en totalkarakter hvor vi også tok hensyn til prisen.
Denon AH-C50MA
Nøytrale og enkle
Denon har gjort det enkelt, men burde nok ha spandert litt mer på lyden.
Til tross for at dette er Denons aller billigste hodetelefoner, har man likevel forsøkt å få med sine kjerneverdier. Hodetelefonene er pene, og føles dyrere enn de er, mens lyden er uvanlig nøytral for denne prisgruppen. Men man skulle kanskje ha lagt seg i en litt høyere prisklasse, for det er problemer. Musikk med skarp lyd som cymbaler låter vel hvast. Fjernkontrollen er den enklest tenkbare, og ledningen er ikke utformet for å hindre at den vikler seg. Men man må likevel si, at man får mer enn man har betalt for.
Jays a-Jays Four+
Kraft og kontroll
Tøffe og praktiske hodetelefoner med bra lyd for både samtale og musikk.
Vi likte allerede den forrige modellen såpass mye at vi anbefalte den. Og nå gjør den comeback med oppdaterte kabler og bedre lyd for telefonsamtaler. Som tidligere liker vi det tøffe utseendet og den flate viklefrie ledningen. Men det er lyden som får dem til å skille seg ut fra mengden. De har tilstrekkelig med kraft og bass for at det meste skal låte engasjerende, men uten at det tar over. Derfor fungerer de faktisk med de fleste sjangre. En av våre favoritter i klassen.
JBL Synchros E10
Fargeglad basskanon
Enkle hodetelefoner med flotte fargevalg og skikkelig bass, men det blir litt vel bombastisk.
Det er vanskelig å lage hodetelefoner som låter bra med alt i denne prisklassen, så man får nesten bestemme seg for en innstilling og holde seg til den. Og JBL har åpenbart bestemt seg for at denne modellen skal ha masser av bass. Det kan kanskje passe visse lyttere, men for oss andre drukner den alle andre aspekter i lyden. Liker man det, kan E10 være et bra valg, da de er enkle og pene, og ganske praktiske å ha med seg. De kan dessuten fås i flere pigge farger.
Marshall Mode
Tøffe og rockete
Som ventet er Marshalls hodetelefoner laget for rock, men de er faktisk snillere enn vi trodde.
Hodetelefoner med et klassisk merke fra rockescenen må selvfølgelig være kule og harde. Når det gjelder stilen, innfrir de til forventningene. Og selv om de har en forsterket bass, låter de overraskende snille. Liker man stilen og innredningen, vil vi faktisk anbefale å oppgradere til EQ-modellen. De ekstra hundrelappene gir trykket i bassregisteret, som man av og til savner.
Monster Clarity HD
Avanserte, men billige
Clarity HD føles som et kompromiss som burde kostet mer for å nå målet.
I jakten på en prisfølsom målgruppe har Monster sluppet denne budsjettmodellen. Utførelsen føles også billigere enn andre modeller, selv om designen er der. Man har også forsøkt å få til den karakteristiske basstunge lyden, men der har man gått for langt i kostnadsbesparelsen. Den er riktignok dyp, men dundrer på slik at man knapt hører musikken. Fjernkontrollen er derimot avansert, men man har glemt å fortelle hvordan den fungerer. Skal man absolutt ha Monster, bør man betale mer.
Sennheiser CX 3.00
Bekvemme og basstunge
Har Sennheiser blitt kule? CX 3.00 byr på den tyngste bassgangen i testen.
Denne modellen er en oppgradering fra den klassiske 300-modellen. For den ekstra slanten får man en mer bekvem passform samt en enda dypere bass. De sitter bekvemt i øret, selv ved lengre lytting. Derimot mangler fjernkontrollen helt; man får ikke engang en volumkontroll. Dette vil være ønskelig fra tid til annen da bassgjengivelsen er imponerende. Her er en mening du nok aldri kommer til å høre fra oss igjen: De tøffeste street-hodetelefonene i testen kommer ikke fra de kule merkene, men fra Sennheiser.
Sony MDR-EX650AP
Luksuriøse og vellydende
Sonys hodetelefoner gir like stor glede når man holder i dem, som når man lytter til dem.
Så fort man tar i Sonys hodetelefoner, føler man at det er et kvalitetsprodukt. Messinghuset gir dessuten stabilitet, og er grunnen til den utmerkede lyden. Uansett hvilken musikksjanger vi prøvde dem med, satt vi med et salig smil om munnen. Selv tilbehøret er riktig og gjennomtenkt, samt at det er de eneste hodetelefonene med en programmerbar fjernkontroll. Det eneste vi har å klage på, er savnet av volumkontroll. Dessuten er de egentlig litt for dyre for denne testen, noe som er forklaringen på at vi måtte holde sluttkarakteren nede.
Supra Nero
Tilbakelent kvalitet
Supra følger opp forrige toppmodells testvinner med en imponerende prisgunstig utgave.
Supra har lykkes igjen. Den forrige modellen ble årets beste, og denne nye modellen er trolig årets mest prisgunstige. Man har lykkes med å beholde kvalitetsfølelsen, det generøse tilbehøret og de eksotiske materialene. Men i stedet for å produsere ytterligere et par hodetelefoner med imponerende lyd har man laget en modell som passer for flere musikkstiler og flere smaksretninger. De låter bra uten å være overdrevne, noe som gjør dem til hodetelefoner man gjerne lytter til hver dag, hele dagen.
Les flere tester fra DN her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
