Det lange lyse håret er trukket bakover. Dan Erik Hansen (28) fra Kongsvinger plukker ned sykkelen i garasjen midt i den trange gaten. «Lloret» dukker først opp på et skilt når man nærmer seg landsbyen som ligger midt på Mallorca. For ikke-syklister er det et ukjent strøk av ferieøyen. Her har Hansen base for sin heltidssatsing, på hjul med proffene.
– Det verste som skjer, er at man må dra hjem igjen. Det er ikke noe farlig å ta sjansen. Vi er privilegerte som bor i Norge og har denne sjansen, sier Hansen.
Der ferske proffer på det øverste nivået er sikret noen hundre tusen kroner, er «grunnlønnen» en helt annen for Hansen, som startet sin harde sykkelsatsing som 23-åring. Vinteren 2014 flyttet han til Mallorca og ble til sesongstarten i april. Siden er årsrytmen blitt mye og tøff trening på Mallorca fra oktober til april, når sesongstarten i Norge tar over reiseplanen.
– Jeg får det til å gå rundt, men man lever ikke i luksus her nede. Det blir veldig spartansk. Man lever så man akkurat har til salt i grøten, men det er verdt det. Man får følge drømmen, sier Hansen, som er blitt en kjenning i det norske sykkelmiljøet både for sin stil, sine valg og som en profil i sosiale medier.
Temposyklingen har også gitt ham topp-ti-plass på rankingen i Norge.
Trangt budsjett
25 euro til mat i uken er på alle måter et trangt budsjett i en treningshverdag med 20–30 ukentlige timer på sykkelsetet. Slikt krever spising fra morgen til kveld og planlegging ned til minste detalj.
– Jeg tror jeg klarer meg her nede på 25.000 kroner inkludert leie og alt. Da må man være nøye med flybilletter. Så er man avhengig av at familien støtter i juleferien, ved at man ønsker seg flybillett til jul opp og ned. Da går det akkurat. Men man drar herfra med tom kasse, sier Hansen og poengterer at han er avhengig av å sjekke inn på gutterommet hjemme i Norge en periode før han drar ut på ritt i Norgescupen.
Inne ligger bagene til Odd Christian Eiking (22) og Sindre Lunke (23). Proffene på franske Francais des Jeux og tyske Team Sunweb har oppnådd drømmen om proffkontrakter på øverste nivå. I lengre perioder bor de i Mallorca-leiligheten og gir Hansen den matchingen han søker.
– Mange får vel tanken i 40-årskrisen om hvor god man kan bli dersom man satser. Jeg tenkte det ville være kult å tørre å gjøre det litt før, mens det ennå er håp, sier Hansen.
I år har han også selskap av kjæresten Martine Hoaas (25), som satser hardt mot den velkjente triatlonkonkurransen Norseman Xtreme.
Utenlandstrend
Den store drømmen har egentlig vært proffkontrakt med et world tour-lag, lagene på aller høyeste nivå. Men 28-åringen ser at toget til det nivået nok har gått. Samtidig kryper tidene nedover på trening sammen med proffduoen. Det utradisjonelle valget han tok med satsingen på Mallorca, mener han har vært helt nødvendig.
– Da jeg startet med dette, hørte jeg nesten ikke om noen som gjorde dette. Vi var vel tre stykker som gjorde det, men nå i senere tid er det blitt mange som gjør det. Mange klubb- og amatørryttere drar til Spania nesten én gang i måneden. Jeg ser at mange drar til Belgia og oppholder seg der i to–tre måneder og kjører ritt. Det er en trend som er blitt stor, sier Hansen.
Hansen forteller om et blodseriøst satsende elitefelt i Norge på rundt 200 mann, der kanskje et titall ryttere ikke satser skikkelig og gjerne faller av fort. Utviklingen har gjort at det vokser i den norske delen av proff-feltet, men mange er på utkikk etter unge talenter. Eiking forbereder seg til flere av de største vårklassikerne. Lunke forbereder seg til møtet med flere av verdens beste klatrere i Catalonia rundt.
Tøff kamp om kontrakt
Nå ruller de to proffene ut fra kafeen i sentrum av landsbyen, der kaffe- og sykkelentusiasten fra Kongsvinger har fått sin dose. Hansen har kjørt en kortere tur denne dagen, men vanligvis er det ingenting i treningsplanen som skiller seg fra proffene.
– Det er ikke mange som klarer å holde den belastningen han gjør her nede og synes det er kjekt, sier Eiking.
Han henger over bukkestyret, og kroppen er sliten over arbeidsverktøyet. Rutevalg diskuteres idet syklene plasseres i garasjen.
– Det er ikke typisk norsk å gjøre det valget. Det er respekt å flytte hit og leve drømmen sin, sier Lunke.
For et halvt år siden fullførte trønderen treukersrittet Spania rundt, et av verdens tre største etapperitt. Det er ikke uten grunn at yrkesvalget til ungguttene er blitt kalt verdens hardeste yrke.
– Det går en liten tvil gjennom hodet av og til om det er dette vi vil når vi sitter der i bussen i Belgia og ser ut at det er storm og to grader. Også er det gode dager som i dag, sier Eiking, som tjener til livets opphold i et av de franske lagene som har eksistert lengst i proffsirkuset.
Med i overkant av 70 rittdager i året, mot garvede, erfarne ryttere, er kampen om fornyet kontrakt tøff for ferske proffer på siste kontraktsåret i utenlandske lag.
– Man har litt kniven på strupen dersom man ikke har levert tidligere, sier Lunke.
De to er blant flere unge ryttere som har sikret proffkontrakter etter at Norge gjennom en del år hadde få ryttere på øverste nivå. Thor Hushovd brøytet vei for en ny generasjon da talentet hans slo ut i proffenes rekker fra starten av 2000-tallet.
– Flere profflag ser på andre land enn bare Frankrike, Italia og Belgia nå. Det hadde hjulpet veldig med et norsk profflag for ryttere som holder et brukbart nivå. Men det åpner seg flere muligheter for nordmenn. Når én blir proff, så er det gjerne slik at det blir en dominoeffekt, sier Eiking.
Tar all tid
Når de norske rittene tråkkes i gang, sykler Dan Erik Hansen for Varanger sportsklubb. Tour de Hallingdal og Gylne Gutuer er høydepunkter i kalenderen. Også hjemme i Norge tar hundreprosentsatsingen all tid.
– Jeg er avhengig av å gjøre det godt i enkelte ritt og vinne litt premiepenger, så jeg har råd til en vinter til her. Det motiverer jo å dra ned hit igjen. Det blir en stor drivkraft å kunne fortsette med det, sier Hansen.
Han innrømmer at han noen ganger lurer på hvor lenge denne livsstilen kan fortsette.
– Den klokken begynner å tikke. Jeg har sagt at det i alle fall skal bli det året her. Men det er farlig å si det for da faller man kanskje litt ut av fokus og blir litt slapp. Så lenge jeg satser, så gjør jeg det hundre prosent. Når motivasjonen slipper tak, merker man det i denne idretten her, sier Hansen.
«Høyere nivå i Norge»
Tidligere proffrytter Mads Kaggestad ser det er blitt en trend i sykkelsporten å signere norske ryttere til lag på øverste nivå.
– Det er hardt å lykkes. Nivået har hevet seg i Norge. Det som skjer, er at utlandet har fått øynene opp for norsk sykkelsport som er blitt etterspurt. Det er blitt in å signere norske ryttere, sier Kaggestad.
Organiseringen av den internasjonale rittkalenderen i sykkel har gjort at norske ryttere på et norsk lag som Joker de siste årene får invitasjoner til ritt der de av og til kan få matchet seg mot proffer på øverste nivå. Det bærer frukter for norsk sykkelsport der for eksempel Reitan-familien og Norgesgruppen har gått inn med penger i lag, som får eksponering i hjemlige tv-sendte ritt.
– Veien er blitt lettere nå for norske ryttere enn den var tidligere, men det er beinhardt å bli proff. Vi har vel i to ryttere i snitt som blir tatt opp på world tour-lag, og de må konkurrere med de beste fra Italia, Frankrike og hele verden, og sponsorer vil gjerne ha rytter fra sitt område, sier Kaggestad, som selv har vært lagkamerat med Hushovd i Crédit Agricole.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
