– Folk har en idé om at en landeveissykkel ikke går an å sykle med på grus. Men det gjør det, sier Marius Nilsen (35).

For en del år tilbake ville turen på en sykkel med bukkestyre helt naturlig endt her i kanten av marka, der asfalten tar slutt og grusen overtar. Men livet på sykkelsetet er ikke hva det engang var.

«Blandevei», «groad» eller «eventyrsykling». Begrepsbruken spriker, men landeveissyklister som vil ha racerfølelsen også utenfor asfalten brer seg i sykkelkretser for tiden. De har i stadig større omfang trukket mer ut på gårdsveier, skogsveier og til og med stier. Nå sliter kjente sykkelmerker med å dekke etterspørselen etter syklene som takler landevei og grus like godt. Selv enkelte sykkelproffer som til vanlig lever av slitet på asfalten har frontet sin lidenskap for grussyklingen og det hele er blitt en global trend.

– Vi er en stor gjeng som sykler sammen og alle syntes dette var gøy ganske tidlig. Det blir mye turer i skog og mark, spesielt etter sommerferien. Da er folk stort sett lei av å sykle landevei og høsten er den fineste tiden å sykle her inne, sier Lasse Andersen (44).

De to kompisene antar at flere i vennegjengen nå sykler mer grus enn asfalt i løpet av ett år. Ute i trafikken har Andersen opplevd sin andel ubehagelige episoder. Nå vender han bukkestyret over de 48 millimeter brede ballongdekkene innover mot skogsveiene øst før Maridalsvannet. Anleggsarbeidet på parkeringsplassen kjemper hardt for å overdøve praten i kanten av marka. Noen minutter borte venter roen borte fra interessekonflikter mellom bilister og syklister.

– Det er en mye tryggere og finere opplevelse. Man møter minimalt med mennesker. Ikke de to ukene før Birken, men resten av året. Det er terapi for kropp, sjel og hjerne, sier Andersen.

Solen har akkurat gått ned bak åsen i nordenden av Movann. – Her stopper vi alltid når vi sykler denne ruten, forteller Marius Nilsen.
Solen har akkurat gått ned bak åsen i nordenden av Movann. – Her stopper vi alltid når vi sykler denne ruten, forteller Marius Nilsen. (Foto: Gunnar Lier)

Et annet modus

De bratner til mot Movann, der toget gjør et kort stopp på vei mot Gjøvik. Veiene her oppe er grovere, løsere og preget av regnskyll. De to kameratene tråkker seg oppover mellom steinene på sykler mange for kort tid siden ville trodd skyldes en solid feilvurdering. 

– De veiene som er vedlikeholdt på vinterstid er ganske trygge valg. For eksempel opp fra Hakadal Verk, ned til Sørkedalen og fra Maridalen. Det er lite hull i veien, det er lite løs grus det er stort sett bra og har skikkelig fin vei. Etter hvert finner man stikkveiene mellom og blåstiene. Det er ganske mange muligheter etter hvert, sier Nilsen når de har parkert sykkelen ved Nordre Movann, der bare myggen holder syklistene med selskap. 

– Dette er liksom noe litt annet enn O2-pushingen. Det er litt mer opplevelse. Det har ikke så mye å si for meg hvor fort det går. Jeg har mer tålmodighet til å stoppe og sette meg ned og har badet på flere av turene jeg har vært på. Det er et helt annet modus, sier Nilsen.

Selv om han og Andersen sykler mye landevei fortsatt har Nilsen konvertert helt til grusraceren med 32 millimeter brede dekk. Ritt er ikke en del av kalenderen.

-Jeg har ikke vanlig landeveissykkel lenger. Når jeg er ute på lengre turer og ser en grusvei over en åker vil jeg bare dundre over den uten å tenke på at jeg ikke har noe der å gjøre, sier Nilsen

Oppover bakkene mot Skillingsdalen bratner det til. Runden som fortsetter videre rundt Tømte er blitt en litt røff grusklassiker.
Oppover bakkene mot Skillingsdalen bratner det til. Runden som fortsetter videre rundt Tømte er blitt en litt røff grusklassiker. (Foto: Gunnar Lier)

Trendvinner i markedet

Gravel-trenden fra USA har vunnet sykkelkunder på verdensbasis. Jonas Strømberg, daglig leder for Sørensen Sykler i Oslo har sett hvordan også nordmenn er blitt nysgjerrig på racerfølelsen utenfor asfaltstripene

– Det er der den store trenden er og der vi nå henter mye av det som er blitt borte gjennom Birken-kunden. Det står for i alle fall en fjerdedel av omsetningen vår. Vi klarer nesten ikke å få tak i nok sykler, sier Strømberg som er leder i en butikk som omsetter for rundt 20 millioner kroner i året.

Strømberg er helt sikker på at denne trenden bare kommer til å forsterke seg fremover. For nå tør nesten ikke noen sykkelprodusenter å sitte stille lenger. Også de sykkelmerkene som tradisjonelt har holdt seg til rene landeveissykler kaster seg nå på trenden med å tilpasse syklene til bruk også på grovere vei neste sesong. 

-De rimeligste syklene vi har hatt inne har kostet 9000 kroner og de dyreste har gått for over 100.000 kroner. Kundene leser både i blader, magasiner og aviser og det er den veien bransjen går nå. Det går mot en friere livsstil, sier Strømberg.

Det idylliske kulturlandskapet nord for Maridalsvannet byr på klassisk gårdsvei av en type som passer perfekt for bukkestyre og grusracere, også for ferskinger. 
Det idylliske kulturlandskapet nord for Maridalsvannet byr på klassisk gårdsvei av en type som passer perfekt for bukkestyre og grusracere, også for ferskinger.  (Foto: Gunnar Lier)

Mer hygge

Det er i krysningen mellom sykkelturer og friluftsliv at også en ny sjanger grusritt har vokst frem. 600-kilometersritt i Kansas i USA og 800-kilometersritt i Sør-Afrika gjennom grisgrendte strøk er blitt en del av tilbudet. Rammebager og praktiske pakkeløsninger for overnattingsturer har også gitt sykkelsporten en ny dimensjon.

 – Man må planlegge litt og tenke at det ikke er noe 7-Eleven eller tog og buss hjem. Man må ha med litt ekstra og det er greit å si fra hvor du skal. Jeg har stått fem mil inn i marka med knekt drev og tenkt skal jeg gå fem mil hjem fra marka klokken syv på kvelden. Man må ta noen forholdsregler, sier Nilsen.

Han ser ned på den vesle tolitersvesken foran på styret som kan romme det han trenger for en dag ute. Praktiske løsninger er i vinden og Nilsen innser at tidene har forandret seg også for ham.

– Jeg hadde ikke brukt den vesken der for tre år siden, aldri. Da var det liksom slik at sykkelen skulle være helt ren og man skulle ikke ha taske under setet engang, sier Nilsen.

De to kompisene føler de siste årenes utvikling har åpnet opp en helt ny verden av sykling etter at de begynte å kombinere asfalten med grusveier, fjellveier og etter hvert stier. Norge er blitt utforsket. Hittil ukjente sykkelperler langt til fjells har også åpnet seg opp i bukkestyret.

– Vi syklet Åndalsnes til Oslo. Der var sikkert 300 av de 600 kilometerne grus. Du utvider mulighetsrommet for en sykkeltur med tigangen, sier Andersen.

Man trenger ikke sykle langt fra kjente navn i Nordmarka før det virkelig blir virkelig idyllisk stemning.
Man trenger ikke sykle langt fra kjente navn i Nordmarka før det virkelig blir virkelig idyllisk stemning. (Foto: Gunnar Lier)
Marius Nilsen har ofte en styreveske på rundt to liter med seg på turen. – Med den på styret får jeg alltid med meg det jeg trenger av mat, ekstra klær og litt enkelt verktøy. I salvesken har han reserveslange som tar litt mer plass enn til tradisjonelle landeveisdekk.
Marius Nilsen har ofte en styreveske på rundt to liter med seg på turen. – Med den på styret får jeg alltid med meg det jeg trenger av mat, ekstra klær og litt enkelt verktøy. I salvesken har han reserveslange som tar litt mer plass enn til tradisjonelle landeveisdekk. (Foto: Gunnar Lier)
Fordi det bare er en skive foran er det kun brems på venstre hendel, men høyre hendel har både brems og girskifter.
Fordi det bare er en skive foran er det kun brems på venstre hendel, men høyre hendel har både brems og girskifter. (Foto: Gunnar Lier)
Dekkbredde på 48 er sjelden vare på en sykkel med bukkestyre. Andersen sverger til tykke dekk som likevel ruller meget godt på asfalt.
Dekkbredde på 48 er sjelden vare på en sykkel med bukkestyre. Andersen sverger til tykke dekk som likevel ruller meget godt på asfalt. (Foto: Gunnar Lier)

Kappet styret i Birken

Flere erfarne ryttere regner nå Birkebeinerrittet, etter de siste årenes utvikling på sykkelfronten, som et ritt godt egnet for bukkestyre. Men rittet som arrangeres kommende helg har klare regler om at bukkestyre er forbudt.

For to år tilbake tok syklisten Fredrik Haraldseth saken i egne hender da han kappet bukkestyret under bremsene etter godkjennelse fra arrangøren. Til slutt ble Haraldseth nummer seks i eliteklassen.

– Men året etter skjerpet de inn regelverket og nå er det forbud mot alle former for bukkestyre. Så nå er det tilbake til terrengsykkelen, sier Haraldseth.

Han har forståelse for at Birken-arrangøren frykter stygge fall blant folk som bytter til bukkestyre, men ikke er stødige på sykkelen. Men han påpeker at det vil forholde seg annerledes blant de beste.

– Jeg er vant til å sykle i skogen og har grei kontroll på det. Jeg mener det hadde blitt mer spennende for meg å sykle Birken-løypen med en slik sykkel og egentlig morsommere, sier rytteren som fulgte opp med femteplass i fjor.

-For at vi skal være for alle så blir det med sikkerhet ganske høyt ivaretatt og vi går ikke på noe kompromiss med det. Det hadde stilt seg annerledes dersom det hadde vært de beste og 300–500 deltagere. Det blir noe annet. Samtidig er vi nødt til å følge med på trender. Fornyelse og attraktivitet til produktet noe av det viktigste vi har. Og vi er avhengig av å tiltrekke oss nye deltagere, sier konstituert daglig leder i Birken as, Olaf Johan Thomasgaard.

Lasse Andersen og Marius Nilsen ser på en gjeng terrengsyklister markere ruten for et klubbmesterskap med oransje spray i krysset i nordenden av Movann.
Lasse Andersen og Marius Nilsen ser på en gjeng terrengsyklister markere ruten for et klubbmesterskap med oransje spray i krysset i nordenden av Movann. (Foto: Gunnar Lier)

Møter «Birken-banden»

Der Marius Nilsen sitter avslappet på rammen bak bukkestyret ved det stille tjernet i marka, mener han Birkebeinerrittet ikke har klart å være nyskapende i forhold til den retningen sykkeltrenden nå går.

– Jeg tror sikkert de hadde fått et par hundre ekstra syklister om de hadde hatt en klasse for cyclocross-sykler. Jeg har ikke mountainbike og er helt uinteressert i å sykle Birken. Men hadde de sagt at de skulle ha en cyclocrossgruppe på Birken, så kunne jeg kanskje gjort det. Men fordi det er et mountainbike-ritt så har ikke jeg noe der å gjøre, for jeg er ikke mountainbiker, sier Marius Nilsen i det lyden av en gruppe med flatt styre nærmer seg veikrysset i marka.

– Der kommer Birken-banden», spøker Andersen i det noen kjente ansikter dukker opp. Han smiler mens han holder et tak i bukkestyret.

– Det jeg digger med dette er racingfølelsen på grus. Jeg liker godt følelsen på landevei. Det føles fort og man får kontakt med underlaget. Man får det samme med disse syklene, sier Andersen.(Vilkår)

Lasse Andersen, i sort, og Marius Nilsen sykler på grusveien som går gjennom kornåkrene nord for Maridalsvannet. De tidligere landeveissyklistene bruker begge grusracere som er like gode på asfalt som på grus.
Lasse Andersen, i sort, og Marius Nilsen sykler på grusveien som går gjennom kornåkrene nord for Maridalsvannet. De tidligere landeveissyklistene bruker begge grusracere som er like gode på asfalt som på grus. (Foto: Gunnar Lier)