– Hvis man ser på kroppens respons kan den tilpasse seg alt mulig rart. Den har en avsindig tilpasningsevne. Men kroppen tilpasser seg ikke dersom den ikke stimuleres lenge nok eller intenst nok. Det er først da man kan lure kroppen til å tilpasse seg, sier Stein Ørn, Alexander Kristoffs trener.

Det er gjennom en stadig bedre evne til å forbrenne fett og spurte like godt etter timevis med belastninger, at Kristoffs kropp har utviklet seg til å takle kampen om sykkeltronen.

Den overlegne spurtseieren over rivalen Niki Terpstra etter 237 kilometer i Flandern Rundt ifjor, en av syklingens fem såkalte «monumenter», viste oppskriften i praksis.

Tenker to år frem

En årelang ekstrem treningsplan sørget for at Kristoff hadde fått spart på den siste nødvendige mengden glukose, drivstoffet kroppen trengte for å produsere det siste rykket mot mål.

Denne helgen skal kroppen bevise kapasiteten som tittelforsvarer.

Ørn, som også er Kristoffs stefar, er selv kardiolog og har flere tiår som sykkeltrener bak seg. Han har bygget opp en treningsfilosofi han ser er så tidkrevende at mange vil droppe ut i yngre alder.

Den store fremgangen kommer ikke før etter lang tid. Filosofien er meislet ut med tanke på å frembringe ryttere som skal tåle de tøffeste rittene i verden.

Det var også det langsiktige målet da Kristoff begynte med sekstimers økter i en alder av 15 år.

– Alexander har hele tiden hatt toårsperspektiv og forsøkt å tilpasse seg det nivået som kreves om to år. Det har han gjort siden puberteten. Vi har ikke brydd oss om laktat og oksygenopptak, men hva kroppen skal gjøre to år frem i tid, sier Ørn.

Ørn mener utfordringen med sykkelsporten for yngre utøvere helt opp til klassen under proffene at rittene er svært korte i forhold til det som møter dem blant de beste i verden. Derfor tråkket Kristoff økter på 200 kilometer allerede som 16-åring.

«Kjedelig» trening

– Dette er en form for trening med langkjøring som kan være kjedelig og mentalt slitsomt for yngre utøvere. Og det slår ikke ut på O2-opptak eller laktat. Det gir ikke gevinst i en laboratoriesetting og det kan mange miste psyken av.

- Det er det vi blir kritisert for, når vi sier disse tingene, at vi favoriserer å bare trene langt og rolig. Men man må selvsagt trene hardt i tillegg. Man kan ikke bli god dersom man ikke trener hardt nok, sier Ørn.

Kardiolog Stein Ørn er i tillegg til å være Alexander Kristoffs stefar også hans trener. Foto: Terje Pedersen/
Kardiolog Stein Ørn er i tillegg til å være Alexander Kristoffs stefar også hans trener. Foto: Terje Pedersen/ (Foto: NTB scanpix)
Men det tar mange års målrettet jobb før effekten av planen er på plass.

– Det er imponerende fordi Kristoff har fått veldig mye juling i sin karriere og har vært en fighter. Han har ramlet av i bakker og gikk dårlig oppover tidligere i karrieren. Men han har ikke gitt seg og har fulgt en plan. Han er et treningsprodukt, sier Atle Kvålsvoll, Thor Hushovds trener gjennom en årrekke.

Vraket av BMC

Kristoff og Ørn har møtt motstand mot treningsopplegget, spesielt blant dem som jobber med yngre utøvere.

Kristoff fikk heller ikke forlenget kontrakten med profflaget BMC i 2011, der han møtte kritikk for jobben han la ned.

– Alexander har ikke slått gjennom slik vi ønsket. Han har ikke gjort de justeringene vi ønsket og har heller ikke utviklet seg i den retningen, sa hans daværende lagsjef Jim Ochowicz til procycling.no da Kristoff ble vraket.

I stedet for at karrieren stoppet opp er han fem år senere blitt Katusha-lagets stjerne.

– Det er ikke skepsis i Katusha. Men fra flere hold møter vi fremdeles ikke veldig stor forståelse for at vi ikke er opptatt av tradisjonell tankegang. Vi er opptatt av å evnen til å kunne gjenta belastninger over lang tid og det finnes ikke gode tester for å sjekke det. Vi lager treningsformer som vi bruker for å sjekke det, sier Ørn.

Testet i lab

Arbeidskravene er derfor blitt testet gjennom standardøkter fremfor inne i et testlaboratorium, som Ørn mener vil gi helt feil bilde av utviklingen.

– Det krever ikke veldig avansert utstyr. Vi repeterer over tid for eksempel fire minutters drag med åtte til ti repetisjoner. Da måler vi hastigheten på det siste av dragene og ser at han forbedrer den hastigheten, sier Ørn.

De to kommende helgene venter nettopp de to monumentene Kristoff satser aller mest på.

I Flandern Rundt og Paris-Roubaix blir mesteren kåret først når kroppen er pint til ytterpunktet.

– Det er mange som er raskere på sykkelen, men det er noe annet å bruke kapasiteten etter seks timer. De driver på en måte som høres veldig fornuftig ut sier Øyvind Sandbakk, ved Senter for Toppidrettsforskning ved NTNU.
 

Les også: Tren på «overkapasitet»

På sykkel året rundt dn+  (+)

Gjør syklingen mer givende  

 

Se DNtv:

Dette er kanskje svaret når elsykkel går for tregt?

Dette er kanskje svaret når elsykkel går for tregt?
Det amerikanske forsvaret satser i hvert fall på denne «svevesykkelen».
00:40
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.