– Ahhh!

Ropet nede i bakken og sikksakksyklingen er klare tegn på at det tråkkes på svært tungt gir. Gjennom bøkeskogen i utkanten av Sandefjord ruller tre sykler fra en tid da watt var forbeholdt elektrikere og ikke et mål på hvor mye kraft pedaltråkket til en syklist produserer.

– Det er annerledes med disse syklene. Du må virkelig bestemme deg, sier Brian Dreng Karlsen (53). 

Iført en klassisk Peugeot-sykkelshorts fra en tid før lycrastoffet inntok sporten forklarer han at en bomgiring, slik han nettopp gjorde, får solide konsekvenser når utstyret er over 35 år gammelt.

Til vanlig henger DBS Professionale-sykkelen hans, en bestselger fra perioden rundt 1980, i peisestuen hjemme. Av og til hentes den frem og søndagsturene blir slik de engang var. 

Praten går om ungdommens sykkelutstyr der Rune Steinsvik, Petter Holskjær og Brian Dreng Karlsen treffes på kafeen Håndverkeren Kaffebrenneri i Sandefjord. Ulltrøye og sykkeltights med baklomme sitter godt på kroppen. Denne uken arrangerer de Norges eneste retroritt.
Praten går om ungdommens sykkelutstyr der Rune Steinsvik, Petter Holskjær og Brian Dreng Karlsen treffes på kafeen Håndverkeren Kaffebrenneri i Sandefjord. Ulltrøye og sykkeltights med baklomme sitter godt på kroppen. Denne uken arrangerer de Norges eneste retroritt. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Mange tusen syklister

Spesielt i Italia er det blitt stor interesse for retroritt, der skuldrene senkes og mat og vin er en del av opplevelsen. L'Eroica, et ritt på 200 kilometer med krav om at utstyret skal være eldre enn 30 år, er blitt en klassiker i Toscana og er blitt til en serie med ritt verden rundt. I fjor deltok 7000 syklister i det originale retrorittet på de idylliske italienske veiene. 

– Det er mye lidenskap rundt dette med å hente frem den gamle sykkelen i garasjen. Det er en sykkelkultur ute i Europa der alle med respekt for seg selv har en gammel sykkel hengende i garasjen, sier Steinsvik.

Her hjemme er det fortsatt ihuga entusiaster som sparer på eller handler gamle sykler og effekter fra tidligere tider.

Sandefjord Sykkelklubb arrangerer kommende lørdag Norges eneste retroritt, Sandefjord Grand Classic. 

– Det handler ikke om at du skal sykle fort og teknisk. Det er mer den sosiale opplevelsen, sier Petter Holskjær (52) og snakker om at det var langt mer dempet utstyrsjag før, samtidig som han innrømmer at han også har jaktet bedre utstyr i butikken da Birken-bølgen herjet.

Det snakkes varmt om gamle dager, selv om også Rune Steinsvik, Petter Holskjær og Brian Dreng Karlsen har fulgt med utviklingen i sykkelsporten med moderne utstyr.
Det snakkes varmt om gamle dager, selv om også Rune Steinsvik, Petter Holskjær og Brian Dreng Karlsen har fulgt med utviklingen i sykkelsporten med moderne utstyr. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Rune Steinsvik begynte å sykle aktivt i 1984 og ser nærmest ut som en reinkarnasjon av egen fortid med en skyggelue med striper på luen og sykkeltrøye i ull. Eddy Merckx-sykkelen fra 1981 som 48-åringen har rullet frem ble kjøpt for 15.000 kroner fra en sykkelsamler fra Horten.

Eddy Merckx-sykkelen er blitt en liten stolthet for Rune Steinsvik. Han sier at man må vekke de eldre syklene etter hver vinter og at de må smøres opp skikkelig. Eikene ryker fortere enn på dagens moderne hjul. Girspakene er nede på rammen og er ikke like enkelt som på dagens sykler. 
Eddy Merckx-sykkelen er blitt en liten stolthet for Rune Steinsvik. Han sier at man må vekke de eldre syklene etter hver vinter og at de må smøres opp skikkelig. Eikene ryker fortere enn på dagens moderne hjul. Girspakene er nede på rammen og er ikke like enkelt som på dagens sykler.  (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Jeg har en Ridley-sykkel hjemme som er noe av det dyreste du kan kjøpe. Den er dønn stiv, har den beste karbonet og det beste utstyret. Men når jeg sitter på denne, er det betydelig mer behagelig. Det flyter utrolig stille. Du hører ikke en lyd fra sykkelen. Du sitter kjempebehagelig. Jeg har ikke skrudd en millimeter opp eller ned på sykkelen, sier Steinsvik.

Selv med sykler for flere hundre tusen kroner hjemme, frembringer sykkelen fra fabrikken til den belgiske sykkellegenden som herjet på 60- og 70-tallet en spesiell følelse. 

– Jeg drar ikke ut for intervaller på denne, men for å nyte naturen og kose seg med en rolig tur. Med denne banker du ikke opp og ned fjellene med høy puls, sier Steinsvik.

Rune Steinsvik med pølsehjelm. Vittige personer i sykkelmiljøet har spøkt med at man må vinkle hodet riktig i møtet med fortauskanten, dersom ulykken er ute.
Rune Steinsvik med pølsehjelm. Vittige personer i sykkelmiljøet har spøkt med at man må vinkle hodet riktig i møtet med fortauskanten, dersom ulykken er ute. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Prisene går til værs

– I Europa er det en trend at folk forsøker å finne gammelt originalt utstyr og vil ha det mest mulig autentisk, sier Jonas Strømberg, daglig leder i sykkelbutikken Sørensen Sykler i Oslo.

Daglig leder Jonas Strømberg hos Sørensen Sykler.
Daglig leder Jonas Strømberg hos Sørensen Sykler. (Foto: Gunnar Lier)

– Prisene på originalt gammelt utstyr har tatt helt av. Jeg fulgte med på en auksjon på en 70-tallssykkel på Ebay som gikk for 150.000 kroner, sier Strømberg.

I butikken på Helsfyr henger det gamle trøyer signert av tidligere kjente belgiske og nederlandske ryttere. Strømberg forteller at kunder sikler etter utstillingsmodellene fra flere tiår tilbake.

– Folk har fått øynene opp for sykkelsporten, ikke bare som et treningsredskap. Det er kultur og historie rundt dette. Vi har vært mer opptatt av Birken-trening og å ha et mål for turene. Nå er det mer slik at man koser seg med syklingen, sier Strømberg og forteller at blant annet den klassiske rammepumpen er blitt trendy igjen.

Til tross for at syklene og utstyret har utviklet seg voldsomt de siste årene, har sykkelprodusenter som Colnago tatt tilbake fargebruken på syklene fra 70- og 80-tallet når de lakkerer de råeste syklene. Verdens eldste sykkelmerke Bianchi, som er kjent for raske sykler, holder på de gamle fargene og produserer også en ren retromodell.

– Norge henger langt etter andre land, men flere og flere reiser ut og ser hva for eksempel italienere og franskmenn bruker. Det er naturlig at man tar etter, sier Strømberg.

Gamle sykkelsko er, som de moderne, ikke noe særlig å tråkke rundt på – utenom i pedalen. Rune Steinsvik, Brian Dreng Karlsen og Petter Holskjær på utsiktspunkt over Sandefjord. 
Gamle sykkelsko er, som de moderne, ikke noe særlig å tråkke rundt på – utenom i pedalen. Rune Steinsvik, Brian Dreng Karlsen og Petter Holskjær på utsiktspunkt over Sandefjord.  (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Stigende priser

Retrotrenden vekker minner for Dag Erik Pedersen, som tok tre etappeseire i Giro d'Italia på midten av 80-tallet på datidens beste utstyr.

Sykkelsko i lær, tilpasset pedaler der man stropper fast skoene i pedalen, setter prikken over i-en for en med nese for tidsriktig utstyr.
Sykkelsko i lær, tilpasset pedaler der man stropper fast skoene i pedalen, setter prikken over i-en for en med nese for tidsriktig utstyr. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Det er en stor overgang når man er vant til en karbonsykkel som veier seks kilo. Da jeg syklet, veide den ti kilo. Men jeg kjenner meg igjen når jeg setter meg på en stålsykkel og tenker at «sånn var det altså», med de puslete bremsene og den tynne rammen. Det var så kult med fornikling og håndarbeid på syklene. Det var en helt annen signatur enn på syklene i dag, sier Pedersen. 

Han har fått tak i flere av syklene han syklet på under proffkarrieren, blant annet en Bianchi-sykkel han vant sin første proffseier på i 1982. De er nøye restaurert og brukes på kortere turer for å kjenne på følelsen av gamle dager.

– Hele min karriere syklet jeg på stålramme. Et tydelig skille kom med computere på styret, karbon og vitenskap. Det var mer lidenskap og kjærlighet før den tid, sier Pedersen.

Gruspartier er en del av hyllesten til sykkelsporten i gamle dager, da slike veier også var en del av de store rittene.
Gruspartier er en del av hyllesten til sykkelsporten i gamle dager, da slike veier også var en del av de store rittene. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Renessanse for grus

Rertrorittet i Sandefjord har i god historisk tradisjon lagt inn et grusparti, noe proffene også har fått øynene opp for. Vår-rittet Strade Bianche i Italia har i løpet av få år fått høy status blant flere av verdens beste ryttere.

I fjor gikk det hardt for seg på det 11 kilometer lange grusstrekket noen mil utenfor Sandefjord. I tetkvartetten satt tidligere proff Kurt Asle Arvesen.

– I en brå sving mistet han ene kontrollen. Han skvatt ut av veien og plasket ut i elven i sikkert 30–40 kilometer i timen. Dette trengte vi ikke, tenkte jeg, men han kom dyvåt opp og hadde ikke en skramme. Det var et syn for guder, sier Steinsvik og ler.

Den velkjente «pølsehjelmen» sitter tett på hodet hans der han tråkker oppover grusveien. Den forsvant ut av proffenes felt ved inngangen til 90-tallet.

– Man tror først man er helt alene. Men når man leter det opp, så er det mange som er hyperinteressert i dette, sier Brian Dreng Karlsen.(Vilkår)

En uke til Norseman: Her er favorittene
Norseman er kjent som ett av verdens hardeste triatlon. Deltakerne skal gjennom 3,8 km svømming i Eidfjord, 18 mil på sykkel over Hardangervidda og et maraton, 42 km, til mål på Gaustatoppen.
01:60
Publisert: