På parkeringen inne i Maridalen i Oslo lemper Arjan Boldingh sykkelen med bukkestyre av lasteplanet på bilen. 31-åringen er ikke blant dem som venter i spenning på at langrennsløypene skal ligge milevis innover. Han viser langt større interesse for brøytingen av markaveiene.
Da han og kompisene begynte å tråkke cyclocross-syklene innover veiene i marka på vinteren for fire-fem år siden, så de ingen likesinnede. De fikk heller mange rare blikk.
– Nå kan man se sykler stablet utover når man stopper for å ta en vaffelpause på Kikut. Så det har skjedd ting, sier Boldingh.
Større valgmuligheter
Det er rolige tider i sykkelbutikkene nå, men det er en voksende interesse for utstyret til vintersykling.
– Utstyret har blitt såpass bra at man kan bruke sykkelen hele året. Og for oss som elsker sykkel i sommerhalvåret, så er jo dette det ultimate. Du trenger ikke å reise til syden for å kose deg på to hjul, sier Boldingh, som til daglig jobber i butikken Sørensen Sykler på Helsfyr i Oslo.
Piggdekkene kommer nå i mange varianter og til ulike hjulbredder, og nytt utstyr og ny bekledning har banet vei for helårssykling.
– Det er ikke bare syklene som utvikles. På markedet ser man svære votter som er kompatible med styret og det finnes mange slike biprodukter. Bredden i sortimentet blir stadig større. Når verden blir mindre, får også folk tilgang på alt mulig veldig enkelt. Innovative forbrukere får tak i ting og det blir etterspørsel, sier Trond Evald Hansen, direktør i Norsk Sportsbransjeforening.
Han påpeker at klimaforandringer forandrer folks forhold til ulike aktiviteter gjennom året og at det gir utstyrsinnovasjon.
70 kilometer i timen
En syklist på terrengsykkel forsvinner innover mens Boldingh forklarer fallgruvene som kan ødelegge sykkelturen vinterstid. Han advarer mot å holde hardt i styret på vinterføre. Særlig på dager med sporete føre kan det gå galt.
– Man må være observant på hvor fort man kan kjøre inn i svinger og følge nøye med på hvor dyp man tror snøen er der man legger sporet. Sykkelen lever litt sitt eget liv, sier Boldingh.
– På det meste har jeg vel hatt 70 kilometer i timen nedover mot Sørkedalen, men det er på klink is. Det sitter som bare det med piggdekkene, sier Boldingh - som advarer mot hogstbiler som kan dukke opp i motsatt retning.
Veiene som brøytes innover marka er mest interessante for hans del. Å bevege seg inn i skiløypene med fatbike og irritere skiløpere ser han ikke vitsen med.
– Jeg bruker sykkelrulle hjemme for å holde treningsgrunnlaget oppe. Turene her ute er trening det også, men det er mer kos enn at man kjører fort og tenker på hvor rask man skal bli neste år. Men det å sitte på rulle er jo verdens kjedeligste ting, sier Boldingh.
Kjørte i grøfta
Det ser unektelig glatt ut der to syklister lener seg over bukkestyret nedover bakken i kanten av Oslomarka. Hjulene slår frem og tilbake, men latteren sitter løst når de to svenskene får bremset opp. De er kjenninger av Boldingh.
– Vi har i alle fall gått på trynet én gang. Hendene er kalde og vannet er frosset. Men det er veldig fint. Man gjør noe annet enn å sykle landevei, sier Christian Ekdahl (29), som er sjef for ski- og sykkelavdelingen til en XXL-butikk i sentrum av byen.
Kompisen Julius Strömberg (25) har hestehalen full av snø under hjelmen og buffen. Smilet er bredt, selv om han nylig har hatt nærkontakt med underlaget.
– Jeg dro ut i skogen. Jeg kjørte meg fast på kanten og dykket ut i snøen. Man drømmer om fine sommerdager av og til, men dette er veldig fint og annerledes, sier Strømberg.
– Til tider kan det være spennende kjøreforhold, som vi liker å si. Men det er ikke verre enn at man tar det som en utfordring, sier Boldingh.
Fem til åtte mil
Boldingh klemmer vottene rundt styret. Han kjemper med det sporet underlaget der han farer nedover fra Skjærsjøen mot Maridalen. De vanlige turene vinterstid varierer mellom fem og åtte mil.
–Det er stort sett faste runder om vinteren og sjelden over ti mil. Går man over ti mil i Nordmarka, er man godt sliten, sier Boldingh.(Vilkår)
