De fleste av oss har opplevd det selv eller hørt historier om dem. Utpreget dårlige sjefer som slutter i jobben under litt vage og mystiske og omstendigheter for så å dukke opp i ny, feiende flott posisjon et annet sted. Åssen er det mulig, spør man seg, og konstaterer at ideen om en rettferdig verden har gått på nok en smell.
Saken mot tidligere administrasjonssjef i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som nå rulles opp i tingretten, er med å kaste et grelt lys over fenomenet.
Liv Løberg (63) som står tiltalt for grovt bedrageri stiller uten tvil i en egen liga. Damen har systematisk løyet på seg eksamenspapirer fra velrenommerte skoler som London School of Economics, Norges Handelshøyskole og Karolinska institutet, og brukt forfalskningene til å shoppe i statlige toppjobber i 15 år. Ifølge den falske cv-en sin er hun både siviløkonom og spesialsykepleier, utdannelser som hver for seg tar fire–fem år. I virkeligheten har hun ikke fullført videregående skole, har ett års hjelpepleierutdannelse samt kurs i praktisk helseledelse. Vi snakker her om en frekkhetens nådegave langt utover det ordinære. Likevel er det noe å lære av hennes karriereløp. Hennes periode som direktør ved Laboratoriemedisinsk klinikk på Ullevål sykehus tjener godt som illustrasjon.
I 2004 mottok administrerende direktør ved Ullevål, Helge Kjersem, et brev signert 11 av Liv Løbergs mellomledere. Det var en knusende dom over henne både faglig og mellommenneskelig. En av dem som undertegnet brevet vitnet i retten onsdag og tegnet et bilde av en sjef som mobbet enkeltpersoner og som til tross for mangel på fagkompetanse kjørte et sololøp.
Det er altså ikke bare uetisk, men også ulovlig å ekspedere problemsjefer videre mot bedre vitende
Brevet førte til at hun ble fjernet fra stillingen. Men i stedet for avskjed på grått papir fikk Løberg 550.000 kroner i sluttvederlag, nytt engasjement i økonomiavdelingen, samt en attest som kun dro frem hennes positive evne til å holde budsjetter, og der hun ble takket for sin store arbeidsinnsats. Kort tid etter var hun ansatt som kontorsjef ved Norges veterinærhøyskole.
Dette er ikke en unik historie, spesielt ikke på ledernivå. Der avsluttes gjerne problematiske arbeidsforhold med en minnelig overenskomst beskyttet av taushetsplikt, samt løfte om gode referanser på veien videre. Alt for å løse en akutt situasjon, og unngå bråk.
Konflikter på arbeidsplassen kommer i mange varianter og i noen situasjoner er det utvilsomt rimelig å bidra til at folk får en ny start med blanke ark. Men som advokat Cecilie Wille Søvik sa til DN lørdag kan stivpynting på sannheten om en arbeidstager på vei ut døren, føre til erstatningsansvar dersom den nye arbeidsgiveren taper penger på ansettelsen. Det er altså ikke bare uetisk, men også ulovlig å ekspedere problemsjefer videre mot bedre vitende.
Ifølge Kjersem sa han da han ble oppringt som referanse at han aldri ville ha ansatt Løberg på nytt. Det må i tilfelle ha blitt suverent overhørt av neste arbeidsgiver. For også på denne siden av bordet svikter det, noe Løbergs cruise gjennom en rekke ansettelsesprosesser med falske papirer dels via velrenommerte rekrutteringsbyråer viser med all mulig tydelighet. En kombinasjon av bedagelighet, klokkertro på egen «magefølelse» og hastverk, fører til harelabbprosesser der også klare advarsler åpenbart blir overhørt.
Vi er alltid til en viss grad forsvarsløse mot folk som med viten og vilje går inn for å lure oss. Heldigvis er det ikke mange av dem. Å utslette denne risikoen totalt, ville forutsatt et arbeidsliv gjennomsyret av overvåkning, og et lovverk som tillot det, noe vi neppe ønsker oss. Men som arbeidsgiver er det lov å tenke seg om, ta i bruk kunnskap om ansettelsesmetoder som virker, sjekke bakgrunn og referanser grundig, samt ta advarsler på alvor. Feilansettelser kan bli svært kostbare. En ekstra runde eller to i en ansettelsesprosess vil nesten alltid være verdt innsatsen.
Eva Grinde er journalist i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.