Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at støtten G20-landene ifjor ga for å hjelpe finanssektoren etter krisen, utgjør 1,7 prosent av deres samlede bruttonasjonalprodukt (bnp). Tiltakspakker utgjorde to prosent av bnp i både ifjor og i år. Alle eurolandene, unntatt Luxembourg og Finland, kunne notere seg budsjettunderskudd på mer enn tre prosent av bnp ifjor. Hellas, Spania og Irland hadde underskudd på mer enn ti prosent. I løpet av et år økte eurolandenes offentlige gjeld med nesten ti prosentpoeng, til 79 prosent av bnp.
Også Tyskland har sett et rekordhøyt underskudd i budsjettet i år. Offentlig gjeld vil være nær 80 prosent av bnp. Rentene utgjør mer enn ti prosent av Tysklands budsjett.
Det kan ikke utelukkende forklares med finanskrisen og nedgangsperioden etterpå. Sannheten er at mange av landene i Europa og G20 har levd over evne. Det inkluderer Tyskland, tross landets ry som finansielt forbilde.
Selv i gode tider har myndighetene brukt mer enn de har tjent. Noen har brukt mer enn de lett kan betale tilbake. Slikt sløseri har ført til gjeldsnivåer vi ikke kan opprettholde stort lenger.
Derfor tok Tyskland strenge finanspolitiske regler inn i grunnloven sin ifjor. Sculdenbremse, eller gjeldsbremsen , krever at regjeringen minsker underskuddet til 0,35 prosent av bnp innen 2016. Delstatene forbys å ha underskudd i det hele tatt fra 2020. Den sittende regjeringen akter å følge reglene. Da må underskuddet reduseres med omtrent ti milliarder euro innen 2016, omtrent syv milliarder i året.
Velferdsytelser utgjorde mer enn halvparten av Tysklands utgifter dette året. Derfor er det få andre alternativer enn å kutte i disse utgiftene. Det kan imidlertid bare skje hvis majoriteten av folket oppfatter det som rettferdig. Både mottagere av sosiale ytelser og mottagere bedriftsstøtte, samt offentlig ansatte, må ofre noe.
Dermed må også tyske bedrifter bidra til å rydde opp i statsbudsjettet, gjennom reduserte subsidier og særskatt for store energiselskaper, flyselskaper, og finansinstitusjoner. Statsansatte må ofre lovede lønnsøkninger. Og myndighetene vil kutte forsvarsutgiftene med tre milliarder euro.
Reglene setter et godt eksempel for de andre eurolandene. De må vise at de er forpliktet til å gjennomføre sparetiltak for å gjenopprette tillit i markedet og befolkningen.
Hellas gjeldskrise var en klar advarsel til europeiske myndigheter om at man ikke kan la offentlig gjeld bygge seg opp for lenge. EU gjorde rett i å sikre euroens stabilitet ved å gi kortsiktig hjelp til Hellas og å opprette den finansielle stabiliseringsmekanismen, EFSF. Krisen i Hellas viste imidlertid at det er struktursvakheter i valutaunionens budsjettpolitikk. Disse kan ikke, og bør ikke, løses ved å pøse på med andre lands penger.
Jeg ser heller på stabiliseringsmekanismen som en nødløsning, som kan virke mens de grunnleggende svakhetene gjennomgås.
Vi trenger et mer effektivt regelverk for å unngå og løse kriser i eurolandene. Sanksjonene mot land som overtrer pengeunionens regler bør være strengere og iverksettes raskere.
Frankrike og Tyskland har foreslått strengere regler for låneopptak og pengeforbruk, med tøffe sanksjoner for regjeringer som ikke følger disse. For land som gjentatte ganger ignorerer anmodninger om å redusere underskudd, og som manipulerer statistikk, bør EU-midler fryses og stemmeretten i EU suspenderes.
Unionen skulle ikke være en universalløsning for medlemsland, ei heller en måte å bli rik på for spekulanter, eller redistribuere penger fra rike til fattige land, ved billigere lån til myndighetene der. Unionen vil ikke lykkes hvis noen land konsekvent har underskudd, og svekker sin konkurransedyktighet på bekostning av euroens stabilitet.
Den monetære unionen ble opprettet for å oppfordre til strukturelle reformer. Utsvevende land skulle bli tvunget av stabilitetspakten og de andre medlemmene til å leve etter evne, og dermed styrke sin konkurransedyktighet.
I stedet valgte Tysklands tidligere sosialdemokratiske regjering å svekke pakten når det var politisk beleilig, mens mindre konkurransedyktige euroland tillot lønninger å øke og offentlig sektor å bli oppsvulmet. Alle valgte å se bort da resultatet av dette ble låneboom og eiendomsbobler.
Vi kan ikke skape bærekraftig vekst eller forebygge gjeldskriser i Europa hvis vi samler opp mer gjeld. Europeiske land må redusere underskudd, og helst på en måte som gir grunnlag for videre vekst.
Det lar seg gjøre.
Wolfgang Schäuble er finansminister i Tyskland.
Copyright: Project Syndicate, 2010.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.