Det er en yndet sport å harselere med språket som tyter ut av offentlige institusjoner. Det er de strengt tatt skyld i selv. I Helse Sør-Østs «Plattform for ledelse» heter det for eksempel at «Betydningen av «kvalitet i prosess» kommer klarest frem rundt lederkravene og hva ledere trenger for å løse sitt oppdrag». De som lurer på hvorfor sykehusledelse virker så utfordrende får svar på gåten.
Hedmark fylkeskommune synes det er viktig at det forskes mer i fylket. Det formulerer den slik: «En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer.»
Dette er dessverre eksempel på hyppig forekommende offentlighetsprosa: Ikke komplett uforståelig, men temmelig floskelpreget og ikke akkurat vakker musikk i språkørene.
Det ville imidlertid være urettferdig å gjøre narr bare av byråkratenes snirklerier, og totalt overse det yrende språkblomsterliv som lever mellom glansede omslag i det hardtslående og handlingsorienterte næringslivet. Også i privat sektor meisles nemlig strategier og rapporter ustanselig ut av kloke kvinner og menn. Og det er gjerne her, og ikke minst innenfor businesslivets avant garde – konsulentbransjen – at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater henter inspirasjon når de vil fremstå som moderne og profesjonelle.
I sin årsrapport for 2011 opplyser for eksempel revisor- og konsulentselskapet Ernst & Young at det arbeider med en ny global strategi. «Den strategiske retningen fra tidligere står fast, men siktemålet er å styrke vår innsats i markedet.»
I Orkla er det for eksempel «tre hoveddrivere som samlet summerer innholdet i Orklas HR-strategi»
Firmaet har altså ikke bare mål, det har siktemål. Kikkertsiktemål? Ser det noe der fremme? Et helt annet spørsmål er hvordan jobbhverdagen ser ut når den strategiske retningen står fast. Etter min oppfatning bør ikke retninger stå fast, uansett strategi.
Konsulentbyrået Price Waterhouse Coopers (PwC) er opptatt av å tilby tjenester til kunder som ikke synes de får nok ut av sine ansatte. Det kan firmaet hjelpe til med, og her skal det ha for å variere språkbruken. Problemet beskrives nemlig både som suboptimalisering, og ikke-optimal kapasitetsutnyttelse. Hvis du i tillegg jobber i et firma som mangler helhetlig fokus, er antagelig PwCs tjenester noe for deg. Også det kan konsulentene hjelpe til med å rette på. Mangel på helhetlig fokus burde jo helst gjelde alle, så dette kan være et eksempel på en genial forretningsidé fra PwCs side.
Fokus er i det hele tatt et veldig populært ord når selskaper og organisasjoner prøver å sette ord på hva de skal drive med fremover. Firmaene har bredt fokus, hardt fokus, langsiktig fokus, strategifokus, fokusstrategi og bransjefokus. Telenor vil kort og greit være «bransjeleder på kundefokus.» Det betyr kanskje at det vil være bedre enn konkurrentene til å ta seg av kundene.
Et annet veldig populært begrep innen businessprosa er «driver». Det er et litt kinkig begrep å få noe greie på. I Orkla er det for eksempel «tre hoveddrivere som samlet summerer innholdet i Orklas HR-strategi». Leser man videre viser det seg at Orkla gjerne vil ansette flinke folk, utvikle dem og beholde dem. Høres ut som en grei plan, hoveddrivere eller ikke.
Til slutt kommer en oppgave som du kan gjøre i arbeidsboken din under overskriften «Nytt år – nye årsrapporter».
Lag en liste over ord som aldri mer skal finne veien inn i tekstene som presenterer din bedrift.
Her er en begynnelse: siktemål, strategiplan, suboptimalisering, ikke-optimal kapasitetsutnyttelse, implementere, (helhetlig) fokus og hoveddrivere. Fyll ut resten selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.