Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

STYRKEPRØVE.
Det har ikke skortet på medstudenter som mente fitnessutøver Ida Øian ikke ville klare å kombinere fulltidsjobb, grunnfagsstudier, masterstudier og trening. -Det føles deilig å klaske vitnemålet i bordet og si: "Jeg har levert, har du?" Per Thrana les mer

Studier

Superstudentene

Ida skrev masteroppgave på seks uker, Frode tok cand.mag på ett år og Stewart tok tre studieår på ett semester. Still dem spørsmål om studieteknikk.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Frode Saugestad tok fire studieår på ett år, og underviser og forsker på Harvard University. Nå kan du stille han og Ida Øian spørsmål om oppgaveskriving og studieteknikk. Skriv spørsmålet ditt i kommentarfeltet innen mandag klokka 08:00.

- Først leste jeg hele pensumet. Det var som å trene i en annen idrett enn den jeg skulle konkurrere i, sier Ida Øian (26) og tar en slurk av drikkeflaska på Sats Ila i Oslo.

Hun har akkurat gjort ferdig fem års jusstudier, og kan telle på en hånd hvor mange ganger hun har vært innom skolen. Parallelt med studieløpet har hun studert idrett grunnfag og stort sett jobbet fulltid. Hun trener også bodyfitness, driver en antidopingblogg og holder seg til en streng diett og daglig trening. Den avsluttende masteroppgaven ble unnagjort på seks uker samtidig som hun hadde fulltidsjobb som konsulent ved retts- og påtaleavdelingen på Politihuset i Grønland.

 

- Har du knekt en kode?

- Ja, jeg skjønte rett før den første eksamen at jeg ”trente feil”. Ikke alt i pensum er relevant. I stedet begynte jeg å løse gamle eksamensoppgaver, begynte med spørsmålene og fant svarene i teorien.

Superstudentene
Tirsdag denne uken kåret konsulentselskapet Universum årets student, og en av vinnerne kunne skilte med å ta 50 studiepoeng dette semesteret. Han er ikke alene. Superstudentene som turnerer studier med andre studier og arbeid finnes, men statistikken gjenspeiler dem ikke. En fulltidsstudent skal avlegge 60 studiepoeng i kalenderåret. I følge Database for statistikk om høyere utdanning leverte gjennomsnittstudenten i fjor 46, 6 studiepoeng.

Jobber nattskift
- Den første høsten tok jeg 55 studiepoeng, men det gikk litt for lett. Da bestemte jeg meg for å ta alle fagene jeg hadde lyst til og se hvordan det gikk.

Resultatet var at Stewart Haseth (39) fra Romsdal la igjen 210 studiepoeng på ett semester på Universitetet i Tromsø. Det tilsvarer over tre skoleår.

- Jeg leste pensumet i juleferien slik at jeg var klar da semesteret startet. Jeg laget en oversikt i excel over hva jeg skulle gjøre hver eneste time hele semesteret. Jeg gikk rett hjem og la meg om ettermiddagen, stod opp ved midnatt, studerte og sov deretter fra sju til åtte før jeg gikk på universitetet igjen, forteller Haseth.

- Hva gjorde du da sommeren kom?

- Da tok jeg forkurs for å kunne begynne på ingeniør.

Studenten, som også er medlem i den lokale MENSA-foreningen, begynte å studere i 2008 etter å ha jobbet blant annet som sveiser, gartner og musiker. Nå utdanner han seg til HMS-ingeniør, samtidig som han tar en mastergrad i litteraturvitenskap. Snittet sies å være på karakteren C.

- Jeg er ikke et supermenneske, men jeg er nok god på å bruke begge hjernehalvdelene og gjøre flere ting samtidig. Jeg har ingen trylleformel, men å jobbe jevnt gjennom hele semesteret og lage en skikkelig plan har vært med å redde meg.

 

En plan for alt
En skikkelig plan har også vært ryggraden i Ida Øians studieløp. De siste årene har dagene vært fulle fra 05:00 til 22:30. Da hun skulle skrive masteroppgaven på seks uker i stedet for seks måneder ble det både synsforstyrrelser og brå neseblødninger.

- Da det skjedde tok jeg meg en pause, det er helt greit og det må man gjøre for å hente seg inn igjen. Ellers holder jeg meg til planen. Jeg bruker kanskje lite tid på skolen, men timene jeg legger ned brukes effektivt. Jeg skrur av internett, Facebook og TV og leser de to timene jeg har satt av til lesing. Det er også smart å utnytte tiden mellom fem og syv på morgenen, sier hun.

Passive studenter
Studentene mener det å ta kunne ta ting lett er en viktige faktor for å kunne korte ned studieløpet, men de er klare på at man ikke kommer utenom leseøkter og utnyttelse av semesteret.

- Det viktigste er at man lager en hverdag der det å studere er en jobb og ikke bare noe koselig. Det nytter ikke å komme klokka ti, lese en time, drikke en kaffe, lese en time, spise, skravle og gå hjem, sier Frode Saugestad, litteraturviter og forsker.

Han tok doktorgraden på 19 måneder, og brukte ett år på cand.mag, en grad man vanligvis satte av fire år til. Hans beste tips er å bruke medstudenter, dele pensum mellom seg og være aktiv i diskusjoner. Der er det stor forskjell på norske og amerikanske studenter, mener Saugestad som nå underviser og forsker på Harvard University i USA.

- Norske studenter er heldige som har billige studieplasser med lite konkurranse, men de har også en passiv holdning. Studentene forventer at de bare kan møte opp til forelesning og la læreren fortelle dem hva som er viktig. De vil ikke lære, de vil bli opplært, sier Saugestad.

- Er det ideelt å ta mange fag på kort tid?

- Nei, det er jeg den første til å innrømme. Du går glipp av mye dybdekunnskap, og det er ikke noe jeg vil anbefale med mindre du er gammel og har litt panikk.



Still spørsmål om oppgaveskriving og studieteknikk til Frode Saugestad og Ida Øian. Skriv i kommentarfeltet eller send mail til agh@dn.no innen mandag klokka 08:00.





 

Superstudentenes tips

- Prioriter. For å oppnå noe som er enda bedre er du nødt til å ofre noe på veien.

- Stewart sverger til jevn jobbing gjennom semestrene, og mener skippertaket er den vanligste feilen studenter gjør. Ida foretrekker derimot planlagt og konsentrert jobbing over kortere tidsrom.

- Failing to plan is planning to fail. Planlegg dagene, og hold deg til planen.

- Vær sosial, men ikke forsak studiene. Har du pause fra tolv til halv ett, så har du pause fra tolv til halv ett.

-Bruk Facebook innenfor gitte tidspunkt, for eksempel når du ser på nyheter. Eventuelt fjern tidstyvene Facebook, TV og nett fra livet ditt.

- Stå opp tidlig og utnytt timene mellom 5 og 7.

- Jobb med pensum basert på tidligere eksamensoppgaver.
Kilder: Ida Øian og Stewart Haseth



Frodes beste tips til oppgaveskriving:


- Ikke skriv at gresset er grønt og James Joyce en viktig, irsk forfatter. Fortell meg noe jeg ikke vet, kom med en sterk påstand og vis at du kan argumentere.

- Tenk på eksamen som en fantastisk mulighet til å vise folk alt hva du kan. Ikke tenk på alt du ikke kan, det er alltid noe du ikke kan.

- Skal du ha en stor biceps, må du løfte mange vekter. Skal du bli god på oppgaver, må du øve. Spør professoren om det er mulig å levere inn før tida og få tilbakemelding slik at du kan levere på ny

- Structure generates the meaning. Har du god struktur, trenger ikke innholdet være hundre prosent. Det viktigste er at du logisk viser hvordan A fører til B og blir til C.



Les også:



Her er årets studenter

Slik blir du headhuntet

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.