-Hans Christian hadde passet om jeg skulle bli forfatter eller teatermann, sier Hasse Hope (25).
En gang studerte han japansk og het Hans Christian Hope Heyerdahl.
I 2008 begynte han på reklameskolen Westerdals School of Communication og karriereplanen var klar: Enten bli noe innen media eller slå ned som «en wunderkind» i reklamebransjen. Fire lange navn sto i veien. Før skolestart ringte han derfor en venn i reklamebransjen og ba ham finne på et nytt, kort og catchy navn.
- Han sa «Hasse, Hasse må det bli». Det er jovialt, femtitalls og jeg er jo en lettbeint fyr som liker femtitallsestetikken. Fra første skoledag presenterte jeg meg som Hasse.
- Endret det noe?
- Ja, det ble mye lettere å bli kjent med folk. Folk husket navnet mitt, og jeg tror ikke så mange hadde giddet å komme bort til meg på byen om jeg ikke hadde byttet navn.
Egennavn = produktnavn
Hva er i et navn? Stadig mer, skal vi tro Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo.
- Navnet er blitt den nye tatoveringen. Istedenfor å tatovere Harley Davidson på huden, kan man nå kalle seg det, sier Trond Blindheim.
Utenom liberale regler for navneskifte, muliggjør Facebook og Twitter navneendringer som ikke trenger å være varige. Studenten Hasse Hope er ikke alene om å ta et alias. Blindheim har sett flere av sine venner bli omdøpt til navn som «Truls Beatles Andersen» på nettet, og mener det handler om enten å fremme en spesiell interesse eller gjøre inntrykk. Er det sistnevnte som er målet, er ikke et fengende navn det verste du kan finne på, tror Blindheim.
- Et spesielt navn legger seg inn i langtidshukommelsen umiddelbart, og du blir husket av omgivelsene når du presenterer deg. Det blir som hvilket som helst produktnavn, du må velge et navn som gir stoppeffekt og umiddelbar oppmerksomhet.
Radiomann uten radio
- Jeg har ikke bevis, men jeg tror navnet har hjulpet meg til jobb både i NRK og Wimp, sier Joakim Radiomann Killingberg (21).
Som 17-åring tok han sitt spesielle mellomnavn, avisoppslag fulgte og P3 plukket opp den unge programlederen i Radio Drammen. Men i høst ble Radiomann tatt av lufta.
- Jeg var arbeidsledig i en periode, og da angret jeg på navnebyttet. Jeg prøvde å skjule navnet i søknaden, og var redd det fikk meg til å fremstå useriøs, sier Joakim Radiomann.
Han sitter i solen utenfor kontorene til musikkstreamingstjenesten Wimp, der han nå jobber etter å ha kontaktet sjefen via Twitter. Radio eller ikke, på mikrobloggetjenesten kaller han seg fremdeles Radiomann1 og har over 1000 følgesvenner.
- Jeg kommer nok aldri til fjerne Radiomann fra navnet mitt, det hadde vært som å fjerne en del av meg selv. Iallfall utad. Skal du bygge deg til en merkevare, bør du ha like nick overalt på nettet, og siden jeg allerede har bygget meg opp på «Radiomann» vil jeg fortsette å bruke det. Folk flest har jo bare navnet sitt som nick, men da blir du jo lik alle andre.
- Men det er ikke så mange andre som heter «Joakim Killingberg» heller?
- Nei, men det er et vanlig navn. Det er ikke like høy verdi på Joakim som på Radiomann. Radiomann gir uendelig mye mer oppmerksomhet.
Fakebook
Oppmerksomhet har også avgangsstudenten Hasse Hope fått. I juni har han premiere på sin andre VGTV-serie, og tidligere i vår var han gjesteprogramleder i P3-programmet Radioresepsjonen og reporter i TVNorge-programmet Roast.
- Har navnet gjort det lettere for deg å få jobb?
- Ja, det tror jeg absolutt. Min første VGTV-serie het «@Home med Hasse Hope». Det kunne ikke vært «@Home med Hans Christian Hope Heyerdahl». Det hadde blitt en dokumentarserie.
Hans fungerende manager heter for øvrig Zordan Cosmoboy (Sturla Haugsgjerd), og manusforfatteren for Hasses første serie på VGTV var Elias Birkenes, eller, det vil si:
- Han heter egentlig Christian Valeur. Jeg tror det har å gjøre med Facebook, Twitter og Datalagringsdirektivet. Man vil verne om seg selv, samtidig som man brander seg. Som oftest er man jo ikke bare ett menneske. Dette er veldig kleint å snakke om, kjenner jeg, men dersom man ikke er helt fornøyd med seg selv som privatperson, er det jo bare å ta et nytt navn og bli en annen person, sier han.
- Ville du byttet navn om du hadde tenkt deg inn i en annen bransje?
- Nei. Jeg tenkte lenge å jobbe med politikk og samfunn, og da ville jeg beholdt navnet. Hans Christian Hope Heyerdahl høres jo automatisk ut som Norges FN-utsending.
Hvorfor byttet du navn?
Malin Kaos
Pressesjef i Bylarm
- Jeg var så redd for å ha etternavnet mitt på internett før, så da jeg blogget kalte jeg meg frk_kaos. Så kom Facebook, og som paranoid tenåring var det ikke sjans i havet for at jeg skulle ha navnet mitt der.
Ingrid Pop (25)
Fotograf
- Det var vel en identitetskrise i tenårene som utløste det. Alle i hjembygda delte samme etternavn, så det var et forsøk på å distansere seg fra alt og alle. Pop ble det, enkelt og greit. Og litt kred til Iggy, da.
Lars Corleone Østli (34)
Konsulent i mediebransjen
- Corleone er først og fremst en hyllest til Thea Victoria som jeg er gudfar for, på den måten har jeg alltid med meg henne på min vei gjennom livet. Jeg skal vel ikke legge skjul på at navnet Lars Corleone har fått sin del av oppmerksomhet gjennom jobben som programleder på radio.
Flere saker om navn fra DN Talent:
Tullenavn kan diskvalifisere
- Man vil vise hvor man kommer fra(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.