- Det er fryktelig dyrt, over 300.000 i året og det bekymrer meg, sier Viktor Nesheim (18).

Han sitter hjemme i rekkehuset på Ullern, omgitt av kaffebusker og bananplanter. Grønne fingre kan ha vært en medvirkende årsak til at han nå er en av ytterst få nordmenn som skal ta en bachelorgrad ved eliteskolen Yale University.

Men mer om det senere.

For selv om Yale befinner seg på unntakslisten til Lånekassen og dermed tilbyr støtte til førsteåret blir studielån og eget utlegg betraktelig større enn det man pådrar seg ved studier hjemme. Og nå er Viktor bekymret.

- Da jeg søkte tenkte jeg ikke på prisen i det hele tatt. I min naivitet tenkte jeg at det fantes stipender og ordninger, men det er få stipender for bachelorstudenter og hard konkurranse om de som er. Folk jeg kjenner i andre land, for eksempel Kenya, blir sponset av banker og privatpersoner.

Les også: - Vil du sponse studiene våre?

God investering
- Vurderte du å takke nei til skoleplassen?

- Det er vanskelig. Jeg blir litt kvalm og får dårlig samvittighet av å tenke på at jeg skal bruke så mye penger når jeg kan få en god utdannelse her hjemme også. Men foreldrene mine støtter meg, og mener det er en god investering og at jeg bør gjøre det.

Ekstratimer i matte
Som 15-åring søkte han seg fra Oslo katedralskole til United World College (UWC), en kjede av 13 privatskoler der elever fra hele verden samles på tvers av finansiell status.

Karakterer og engasjement for verden er avgjørende for å komme inn.

- Og jeg skrev blant annet at jeg var interessert i planter. Det gjorde sikkert at jeg fremstod som litt rar og stakk meg ut av bunken, sier han.

Nordmenn sinker i realfag
Han flyttet til Wales for å bo på rom med tre medelever fra tre andre verdensdeler.

På ungdomsskolen i Oslo hadde han tatt matte på vgs-nivå, og lå dermed ett år foran i matteundervisningen. Det skulle vise seg å holde hardt.

- I kjemiklassen startet de med å spørre hvor mange år vi hadde hatt kjemi. Alle svarte «fem år», «seks år». Jeg hadde aldri hatt kjemi, og ante ikke hva et mol var. Læreren måtte bruke en hel time på å forklare meg det, mens resten av klassen satt og gjespet. Det var frustrerende, jeg lå bak i realfagene og skulle ønske jeg hadde hatt ekstra mattetimer på skolen. Samtidig lå vi nordmenn foran når det gjaldt språk og kritisk tenkning, sier han.

En av 0,23 prosent
I vår gikk han ut med 45 av 45 mulige poeng på sitt internasjonale vitnemål, et International Baccalaureate (IB). En score bare 0, 23 prosent av alle IB-elever på verdensbasis klarte denne våren.

- Jeg skal ikke legge skjul på at det var mye jobb, spesielt i starten. Men man kan få masse ut av dagen om man bare planlegger, sier Nesheim.

Engasjement er viktig
For samtidig ledet Nesheim skolens Leger uten grenser-forening og jobbet frivillig i en veldedig bruktbutikk.

Engasjement utover skolen er viktig når man søker høythengende universitet.

- Hadde jeg fremdeles gått på «Katta» ville jeg aldri søkt på Yale, da hadde jeg tenkt at det var umulig. Men på UWC er det godt lagt til rette for det. Over 100 amerikanske universiteter presenterer seg der og veilederne på skolen kjenner søknadsprosessen godt, sier han.

Utsatte studiestart
Det endte med tilbud om skoleplass hos blant annet Yale, Brown og Dartmouth. Han valgte seg Yale, studieretning velger han neste høst, først skal han ha et friår.

Nå har han arbeidet seks uker med frivillig arbeid i Uganda og Kenya, og har i skrivende stund dratt videre til Nicaragua hvor han og en venninne skal undervise engelsk for en stiftelse de fant på nettet.

- Man får lett en følelse av hjelpeløshet og dårlig samvittighet når man omgås mye fattigdom på en gang. Jeg håper bare jeg har noe å bidra med og gjør noe med varig effekt. Det er ikke godt å si, sier Viktor.

Ja til gratisjobbing
Etterpå skal han jobbe i Norge i tre måneder for å spe på budsjettet, og deretter jobbe gratis i Frankrike for å lære fransk.

Deretter venter endelig immatrikulering på Yale.

- Hvorfor jobber du frivillig?

- Pengene jeg tjener nå er uansett lite, og da har man ikke så mye å tape på å jobbe frivillig. I denne alderen har man mye energi og få forpliktelser. Det er nå jeg har sjansen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Flere saker fra DN Talent:

Studier i utlandet gjør deg tøff

Veien til eliteskolene

Studerer ved verdens beste skole