Termodressen kneppes på, og fôrede støvler og hansker tres på hender og føtter.
Pensumbøkene ligger i et hjørne.
To etasjer under lesesalen gjør Maria Lines Arntzen (21) seg klar for en økt på sin nye deltidsjobb i 20 minusgrader. På islaboratoriet på Institutt for Bygg, anlegg og transport ved NTNU skal hun måle gummi i ulike temperaturer og analysere resultatene i 100 timer denne høsten. Det skal gi mer kunnskap om bremsing på rullebaner og veier til Avinor og Statens vegvesen.
I tillegg skal det friste henne til å bli doktorgradsstudent fremfor å velge næringslivet når hun er ferdig ingeniør om halvannet år.
– Drømmejobben? Den er nok i det private. Det er næringslivet alle snakker om, og det er de private bedriftene vi hører mest om, sier Arntzen, som studerer ved Institutt for Bygg, anlegg og transport ved NTNU.
– Men nå som jeg har sett hva forskerne driver med, frister det absolutt å ta en doktorgrad først.
Trapper opp kampen mot næringslivet
Gjesteforelesninger. Stipender og sommerjobber. Bedriftspresentasjoner med gratis mat og drikke, og fester med innleide tv-kjendiser: Ifølge Arntzen er næringslivet flinke til å promotere seg overfor NTNU-studentene.
Forskningen hadde hun ikke hørt noe særlig om, frem til hun ble en av 20 forskningsassistenter, og en del av et pilotprosjekt som skal lokke flere studenter til forskning. Håpet er at studenter som involveres i forskning allerede fra bachelornivå vil velge å bli igjen ved NTNU for å forske, fremfor å gå rett til prestisjejobber og høy lønn i næringslivet.
En undersøkelse fra studentorganisasjonen Bindeleddet ved NTNU, viser at bare 2,8 prosent av de som gikk ut av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse i 2010, valgte å forske etter endt mastergrad.
«Gode hoder mangelvare»
– Sivilingeniørene våre er veldig attraktive. Vilkårene i næringslivet er så gode at studentene går rett ut i jobb, sier Strømmen.
– Er det et problem?
– Nei, men vi ønsker oss flere doktorgradsstudenter. Doktorgrader har en stor verdi, det er viktig å finne ny kunnskap, og vi ønsker oss at næringslivet skal ta i bruk enda høyere kompetanse. Det vil de være tjent med, for da vil næringslivet styrke sin konkurranseevne, sier Strømmen.
Han tror prosjektet med forskningsassistenter vil få flere til å søke seg til doktorgradsstudier.
Tjener bedre i bedrifter
Det er forskningsleder for prosjektet Maria Lines Arntzen jobber for, Alex Klein-Paste, enig i:
– Vi trenger gode studenter til forskningen. Men som regel er det vanskelig å få norske studenter til å ta doktorgrad, fordi de gjerne tjener mer ute i bedriftene, sier Klein-Paste.
Han tror forskningen blir usynlig i forhold til næringslivet.
– Det er klart at det er en kamp om ressurser, og gode hoder er mangelvare. Derfor er det kjempeviktig å vise frem og la studentene se hva vi forskere jobber med, sier Klein-Paste.
Mer motiverte
Det var Studentparlamentet ved NTNU som tok initiativet til prosjektet.
– Både Norsk Studentunion og vi i Studentparlamentet har jobbet for at studenter skal involveres mer direkte i forskning. Jeg tror studentene vil få større motivasjon for studiene ved å jobbe som forskningsassistenter, sier Per Martin Sandtrøen, leder av Studenttinget NTNU.
– Samtidig vil prosjektet gi foreleserne nyttig innspill, og bidra til enda høyere utbytte av forelesningene for studentene. Her tas det et krafttak for styrking av kontakten mellom vitenskapelig ansatte og studenter ved IVT-fakultetet, sier Sandtrøen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.