- Støtten hjemmefra var alfa og omega, uten den hadde jeg bodd hjemme hos mor og far, sier Rune Salomonsen (25).
Han anser seg som en av de heldige. Som student fikk han i 2007 mulighet til å kjøpe leilighet, mens studenter flest knivet om ettertraktede leieboliger i Oslo. Arv etter besteforeldre og oppspart egenkapital fra deltidsjobb og konfirmasjon førte han nesten halvveis til drømmeboligen, resten fikk han støtte til hjemmefra.
- Det er veldig vanskelig for studenter med det boligmarkedet som er nå. Man får ikke mye leilighet for halvannen million, og man får ikke lån i bank uten inntekt, så da blir man tvunget inn på et tøft leiemarked, sier han.
1 av 5 studenter eier bolig
En undersøkelse Synovate har gjort for DnB NOR viser at 1 av 5 studenter eier egen bolig, mens kun en av ti fortsatt bor hjemme. Samtidig blir studenters økonomiske situasjon stadig mer presset grunnet økte leiepriser og minimal økning i studiestøtte.
- Studenter blir i realiteten fattigere hvert år, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB NOR.
Ifølge Utleiemegleren ligger snittleieprisen på en toroms sentralt i Oslo på 10 015,- per måned. For samme beløp kan du betjene et lån på 1,7 millioner med 20 års løpetid, ifølge DnB NORs lånekalkulator.
- Bolig er ofte den utgiften som tar størst bit av studenters økonomi. Mens husleieprisene har steget kraftig de siste årene, har støtten fra Lånekassen kun blitt indeksjustert. I 2010 fikk studentene 2 prosent (178 kroner) mer i måneden enn året før, mens husleieprisene på landsbasis steg med hele 7 prosent.
Kjøpte i Oslo, dro til utlandet
Salomonsen dro selv på visninger, og tok med foreldrene på visning nummer to for å få 'godkjent' boligen han hadde funnet. Kjøpet ble en 2-roms på St.Hanshaugen til 1. 875.000 kroner.
Leiligheten viste seg å være en lønnsom investering i et boligmarked som bare økte mens han selv studerte fire år i utlandet. Leieinntekten dekket renter, avdrag og mer til før han nå har bosatt seg i sin egen bolig med en mastergrad i finans.
- Å kjøpe seg leilighet før jeg begynte med studier i utlandet var god butikk! Jeg betalte vel en fjerdedel av norsk husleie da jeg studerte, og da rekker studielånet et stykke lengre, sier Salomonsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Tips til foreldre som ønsker å hjelpe de unge i boligmarkedet.
- Skattefri pengegave
– Foreldrene kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (39.608 kroner) årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene utgjør det til sammen et beløp på 79.216 kroner årlig - Forskudd på arv
– Du kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv fra hver enkelt av foreldrene eller besteforeldrene uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret.
- Studiestøtte
– Foreldre kan bidra med økonomisk støtte når barna studerer. Støtten gir ikke arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke til egenkapital ved kjøp av bolig. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet.
- Medlåntager
– Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntaker. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Det er ikke å anbefale at medlåntakere er en varig situasjon. Foreldrene har større kontroll om de tar opp lånet og låner pengene videre til barnet. Hvis barnet ikke kan betale i perioder, kan foreldre gi renter og avdrag som avgiftsfri gave (til sammen 1 G for et år).
Kilde: Silje Sandmæl/DnbNor