Jenter kan stoles på når det gjelder personlige ting, men aldri når de er i en markedssituasjon, ifølge NHH-professor Alexander Cappelen.

Sammen med professorene Erik Sørensen og Bertil Tungodden har han brukt bachelorstudentene i kurset "SAM010 - Innføring i mikroøkonomi" i et eksperiment som kartlegger i hvilke situasjoner man er mest tilbøyelig til å lyve.

- Det oppfattes som mye mer legitimt å lyve i markedskontekst. Den forskjellen er enda sterkere for kvinner. Der er det en ekstremt slående forskjell, sier Cappelen.

Viljen til å lyve avhenger veldig av konteksten, viser resultatene fra eksperimentet. 88 prosent av jentene løy når de ble satt i en i markedssituasjon, mot kun 40 prosent løgn i en personlig situasjon.

Heldigvis er det her kun snakk om hvite løgner, altså løgner som er fordelaktige for alle parter. Ett eksempel kan være en bedriftsleder som overdriver hvor godt det går for bedriften for å skape optimisme hos de ansatte. Optimismen kan bli selvoppfyllende fordi de ansatte gjør en bedre jobb.

Likevel viser forskning at flest vil unngå å lyve.

- Hvite løgner er et fascinerende fenomen. Stort sett lyver folk for å få gevinster for seg selv. Likevel ser vi at mange er uvillige til å lyve selv når det er til fordel både til seg selv og andre. Hovedsakelig ser vi at det er en ren uvilje mot å lyve, sier han.

Studentene som deltok i forskningseksperimentet var 100 prosent anonyme, og alle stilte opp frivillig utenom de regulære forelesningene. 186 studenter deltok, og resultatene viste at det i snitt ble løyet mest i markedssettingen (83 prosent løgn), og minst i en personlig setting (57 prosent løgn).

Les mer om moralsk motivasjon og økonomiske eksperimenter på NHH-bloggen The Choice Lab, og mer om professorenes løgnkartlegging her

DN Talent bringer hver uke nytt fra akademia. Her kan du finne linker til ny forskning, spennende forelesninger og igangsatte prosjekter. Har du tips til noe som burde være her, send mail til journalist Anna Werenskjold.



hermen gir ikke nødvendigvis bedre karaktererberegning og design av teknologiske produkterser ut som en virkelig bil.Startpunktet i Italia er lavere enn i Norge, viser studien.herherjakten på prostatakreft mer treffsikkerinformasjon til fagfolk og pårørende om ulike typer språkvanskerkvaliteten på helsetjenesten du mottarChristiekonferansen 2012endringer i livskvalitet etter operasjonherforstå hva som har skjedd med demherrundt 50 prosent har bakterien i nesenArkeologisk museum i Stavangernye bioteknologiske prosesser«Ottar & Kärleken» på Vitenskapsakademiet i Stavanger

Tidligere Akademia-spalter finner du her:
<i><b>Tjener mer penger med snille sjefer</b></i>
<i>Krystaller kan redde klimaet</i>
Velger luksushytter fremfor utedo
Lar studenter forske i lab til kvart milliard
Klimagass forvirrer fisk
Forsker på problematisk terrorlovgiving
Slik er nordmenn når de møter domstolen
Sexy i stiletter, uten skader
Er samfunnskritikk mer slagkraftig hvis den kommer fra veltrente folk?
Kritikken står svakt hos universitetene
Trøfler for 30.000,- per kilo (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.