Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Sara Johannessen / SCANPIX -
Sara Johannessen / SCANPIX - les mer

Studier

Overtid øker faren for depresjon

Å jobbe mye overtid mer enn dobler risikoen for å rammes av depresjon, viser ny forskning. - Dette har vi visst lenge, sier seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Forskere fra Arbetshälsoinstitutet i Finland og University College i London fulgte over 2.000 middelaldrende kontoransatte i Storbritannia over seks år og fant en klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og depressive sykdommer.

Forsøkspersonene som tilbragte i snitt 11 timer i døgnet på jobb hadde rundt 2,5 ganger så ofte perioder hvor de var rammet av depresjon sammenlignet med de som jobbet 7 til 8 timer i døgnet. Studien ble utført blant offentlige tjenestemenn.

Les hele forskningsrapporten her (ekstern lenke)

Seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstiuttet (Afi) er ikke overrasket:

- Min umiddelbare kommentar er at dette er gammelt nytt. Flere tidligere undersøkelser har kommet til lignende konklusjon, likevel er dette en viktig studie fordi den er grundig utført og understøtter eldre funn, sier han til DN.no.

Søvntrøbbel
Den finske studien kontrollerer for andre faktorer som stress, alkoholforbruk, røyking, kroniske psykiske lidelser og støtte fra kolleger og sjefer. Konklusjonen står fjellstøtt: Det er overtiden i seg selv som fører til depresjonen.

- Hvorfor er det slik?

- Vi vet mindre om selve mekanismene. Men det vi vet, er at lange arbeidsdager og arbeidsuker har innvirkning på folks sosiale liv og familieliv. Det å jobbe mye kan gå ut over privatlivet på en negativ måte som gjør at man blir mer utsatt for psykiske lidelser. Vi vet også at det å jobbe mye kan føre til søvnproblemer, og når du tar fra folk nattesøvnen går det ut over livskvaliteten og kan skape ulike helseplager. Det har vi også sett ved undersøkelser knyttet til skiftarbeid og nattarbeid, sier Grimsmo.

Undersøkelsen viser at visse positive egenskaper ved jobben, for eksempel god kontroll over arbeidsoppgavene man blir satt til å gjøre, kan fungere som en buffer mot negative helseeffekter av lange arbeidsdager. På den andre siden kan mange arbeidstimer i strekk bety at man utsettes for dårlige arbeidsmiljøfaktorer.

Arbeidsmiljøloven setter grenser
Asbjørn Grimsmo understreker at den norske arbeidsmiljøloven er utformet for å hindre at man blir fysisk eller psykisk syk av jobben sin.

- I norsk sammenheng har vi jo lagt oss på en linje med Inkluderende Arbeidsliv (IA) og en politikk som går på arbeid for alle. Norske arbeidsgivere er pålagt å tilrettelegge arbeidet slik at ansatte ikke skal få fysiske eller psykiske skader som følge av jobben man gjør. Blant annet er det i arbeidsmiljøloven satt en grense på at man ikke skal jobbe lenger enn 10 timer i strekk, opplyser Grimsmo.

Psykiske helseproblemer er vanlig. Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer én eller flere ganger i løpet av livet. Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse har vist at over 300.000 nordmenn slet med psykiske helseproblemer på et gitt tidspunkt.

Cirka 20 prosent av det totale sykefraværet (2. kvartal, 2010) skyldes psykiske helseproblemer, ifølge Navs sykefraværsstatistikk. Dette betyr at cirka 25.000 personer daglig er sykmeldt på grunn av psykiske helseproblemer.

Depresjoner og angst koster 44 milliarder årlig i tapt arbeid, og mesteparten er knyttet til redusert produktivitet fra folk som faktisk kommer på jobb.

Dette kan du som sjef gjøre: - Bedre å bry seg for mye

Les også: - Konkurransejaget bikker ut de «halvsyke»

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.