I en kjellerstue på Nordberg i Oslo flimrer Bloombergs nettsider over flatskjermen.
Handelsgymelevene Viktor Olstad og Thomas Scheele Berg har nettopp levert heldagsprøve i norsk, og sjekker prisene på råvarer.
– Etterhvert går jo humøret slik som Børsen går, sier Olstad.
De føyer seg inn i en majoritet, unge som er glødende opptatt av økonomi og vil søke seg til økonomistudier.
– Man forstår hvordan alt henger sammen og alt henger jo sammen på grunn av økonomi, sier Scheele Berg.
Leser på fritiden
I bokhyllen står store deler av katalogen til Hegnar Media.
Begge har lest aksjebøker siden de var 16 år. Ifjor la de og fire medelever 10.000 kroner og startet eget investeringsselskap for å lære mer om aksjer og finans.
– Vi ville lære det i praksis, det var litt lite spesifisert på skolen, sier Thomas Scheele Berg, og legger til:
– Det er synd at finans ikke er en større del av av andre fag. Folk som skal stemme må jo kjenne grunnleggende økonomi for å ikke bli rundlurt av politikere, for eksempel.
Klart skifte i næringslivet
Søndag går søknadsfristen til høyere utdannelse ut, og trenden de siste årene tilsier at økonomifag og jus er noe av det som står aller høyest i kurs blant unge.
Å følge økonomhjertet er heller ikke dumt med tanke på fornuft. Mot 2030 vil det være behov for flere med høyere utdannelse (se faktaboks nederst i saken), og på bachelornivå vil det være aller størst behov for økonomiske og administrative fag. SSB anslår at man trenger 80.000 flere økonomer på bachelornivå – og at disse i 2030 kan være en større yrkesgruppe enn lærere.
– Rapporten indikerer et klart skifte i næringslivets behov, før greide næringslivet seg med dem som hadde handelsgymnas eller økonomisk utdannelse fra videregående nivå. Nå ønskes det kompetanse på minst bachelornivå, sier Nils Martin Stølen, forskningsleder ved SSB.
Høy lønn trekker
Norges Handelshøyskole (NHH) tronet på topp som det mest populære utdanningsvalget ifjor, men også Handelshøyskolen BI har piler som peker oppover.
– Økonomi handler jo om tall, og tallenes tall viser at studiet gir høy lønn. Valget er nok både begrunnet med faglig interesse og utsikter til økonomisk velstand, tror Tom Colbjørnsen, rektor ved BI.
Les også: Dette tjener de som gikk ut fra BI ifjor og dette tjener de som gkk ut av NHH.
Et ekte i-landsproblem
Foruten økonomer trenger vi både lærere, helsearbeidere, jurister og ingeniører både nå, fem og 15 år frem i tid.
Are Turmo i NHO skulle gjerne sett den samme lidenskapen for real- og ingeniørfag.
– Her er det en betydelig mismatch mellom søking og behov, sier Turmo.
– Hvordan oppstår et misforhold?
– Det viser seg dessverre at tendensen er generell i utviklede land. Det ser ut som at jo mer utviklet et land blir, jo lavere blir interessen for den type fag, sier Turmo, kompetansedirektør i NHO.
Kristin Halvorsen er fornøyd
Like mørkt ser ikke kunnskapsminister Kristin Halvorsen på saken. Hun melder om en økning på 16 prosent i søkere til realfag fra 2008 til ifjor, rundt fem prosent flere til ingeniør og sivilingeniør.
– Det virker som de unge orienterer seg godt og at de er kjent med at vi trenger arbeidskraft, sier Halvorsen.
Turmo har ikke like blind tillit til de unges næringslivshensyn.
– Det er en liten positiv utvikling, og veldig spennende om det fortsetter i 2012 eller om det er et blaff. Generelt synes vi at man bør skjele mer til det reelle behovet i samfunnet, nå styres for mye av studentenes egne valg, sier Turmo.
Ikke Spania
Tilbake hos den påtroppende blårussen kan Thomas Scheele Berg og Viktor Olstad melde om følgende tilstander på Oslo Handelsgym:
– Ingeniørmangel er det eneste vi hører om, det er plakater på skolen og lærerne nevner det i bisetninger hele tiden. Men, det er jo ikke som i Spania. Det er nesten ingen arbeidsledighet noe sted her, sier Olstad.
Mentor fra First Securities
Selv sikter de inn mot henholdsvis industriell økonomi og businesstudier i utlandet. Om noen uker kan de også feire ett år med investeringsselskapet. Underveis har de hatt drahjelp av mentor Peter Hermanrud fra First Securities, far til en av de andre partnerne.
– Vi prøver å gjøre mest mulig selv, men har jo ingen vi kan spørre om finansmarkedene på skolen. Han kan svare på absolutt alt, sier Olstad.
Foreløpig har de gått med fem prosent tap, som er «helt akseptabelt», skal vi tro investorene.
– Men målet er å gå i overskudd. Det er litt som nettgambling, man kan bli hekta på det.
– Men det er vel bedre å bli hekta på dette enn andre ting, som Facebook, sier Thomas Scheele Berg.
Fakta - hva trenger vi i fremtiden?
I følge fremskrivinger mot 2020 og 2030 vil vi blant få økt behov for
Lengre vitnemål
I 2030 anslås det å være større behov for både bachelor- og mastergrader. Omtrent 30 prosent av alle sysselsatte anslås å ha bachelor i 2030 – mot 23 prosent i 2007.
Økt tallknusing
I 2030 anslås det at økonomer vil være en større yrkesgruppe enn lærere. Beregninger av etterspørsel viser at det om 20 år vil være behov for 80.000 flere med bachelorgrad innen økonomiske og administrative fag.
Flere bak kateteret
Høy gjennomsnittsalder tilsier at det blir behov for å erstatte lærere som går av med pensjon, særlig realfagslærere. Flere elever tilsier alene en vekst på lærerårsverk på omtrent fem prosent til 2020, når effekten av økt timetall og økt lærertetthet fra 2006 til 2009 tas med blir resultatet en samlet vekst på etterspørselen etter lærere i grunnskolen på 13 prosent fra 2006 til 2020.
Realistiske hoder
En aldrende ingeniørstand, rapportert mangel og høy begynnerlønn tyder på at det er behov for flere med teknologisk eller naturvitenskapelig utdanning (bla ingeniører). Regjeringens næringspolitiske satsinger og satsingen på klima, miljø og energi vil også trekke i retning av økt etterspørsel etter teknologer og realister.
Varme hender
Flere eldre gjør at behovet for arbeidstakere med bachelorgrad innen helse, omsorg og pleie anslås å stige betraktelig mot 2030. Det samme gjelder helsekompetanse fra videregående nivå.
Fagbrev
Etterspørselen etter arbeidstakere med yrkesfag fra videregående regnes med å øke. I 2030 vil disse utgjøre i underkant av 30 prosent av alle sysselsatte - mot 25 prosent i 2007.
Og taperne er¿
Unge som dropper ut av videregående eller slutter å studere etter å ha tatt allmennfag. Tilsammen viser beregningene at bare 27 prosent av de sysselsatte i 2030 vil ha denne kompetansen – mot 41 prosent i 2007.
Kilder: SSB - ”Demand and supply of labor towards 2030” (2010), Nav - ”Arbeidsmarkedet fram mot 2030” (2008),”Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020” (2010) – Kunnskapsdepartementet
Les også:
Fra videregående til finansbransjen
Her er studentene vi trenger i fremtiden
Slik bestemmer Statoil hvem som får jobb
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.