Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

SMÅ KLASSER:
Per Thrana les mer

Studier

Her stryker nesten ingen lærerstudenter

NHO mistenker lærerutdannelsene ved de små høyskolene for å være for snille. Se oversikten her.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ved Høyskolen i Sogn og Fjordane (HSF) strøk 7,1 prosent av lærerstudentene i faget Matematikk 1 forrige skoleår. Det står i sterk kontrast til Aftenpostens oppslag i forrige uke om at 47,6 prosent av lærerstudentene i Oslo strøk i det samme faget.

– Størrelsen på klassen har nok mye å si. Vi får en helt annen kontakt med læreren når vi er såpass få. Her kan vi stikke innom kontoret til læreren og få én-til-én-hjelp, sier Svanhild Nybø (22), lærerstudent i Sogndal.

Mest stryk hos de store
Riktignok var det svært få studenter ved HSF som tok innføringsfaget i matematikk forrige semester. Men også totalt kan høyskolen skilte med lav strykprosent. Kun 4,4 prosent av eksamenene som er registrert ved HSFs grunnskolelærerutdannelse for første til syvende trinn har fått strykkarakter.

Øverst på strykstatistikken for den samme utdannelsen ligger tre store institusjoner: Høyskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger og Høyskolen i Sør-Trøndelag.

Les også: Annenhver lærerstudent stryker i matte

Tallene er basert på institusjonenes egen innrapportering av resultater fra høsten 2010 til og med våren 2012.

Alle tas inn, få stryker
Det er særlig de mindre høyskolene som har lav strykprosent på lærerstudiet. Men Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, slipper ikke jubelen løs. Han antyder snarere at lærerstudentene er dårligere enn landsstatistikken viser.

– Én forkl#229 kan være at de mindre skolene er veldig gode til å tilrettelegge undervisningen, men vi tror ikke på at det er hele forkl#229en. Vi ser en unormal variasjon. Her er det nok ulike standarder ute og går. Det må man ta tak i, sier Turmo.

Han peker på at ved de mindre høyskolene er søkertallet til lærerstudiet så lavt at alle får plass. Det eneste kravet er at de har minimum karakteren 3 i matematikk og norsk fra videregående.

– Vi mistenker at noen av høyskolene med lave inntakskrav er for snille med eksamen og sensur, sier Turmo.

 

Bukken og havresekken
Han mener de mindre skolene legger seg på en snillere linje for å få overført nok statlige midler til å kunne opprettholde seg selv.

– I dag har høyskolene et incentiv for å få studentene gjennom studier, de får finansiering per produserte studiepoeng. Vi forstår ikke hvorfor hvert enkelt lærested skal lage sin egen eksamen og ha ansvar for sensuren av denne, sier han.

I stedet ønsker NHO seg en sentralt gitt eksamen i kjernefagene på lærerutdannelsen.

– For det første er dette et relativt billig tiltak. Det ville dessuten vært et kraftfullt virkemiddel når det gjelder kvalitetssikring. Man må sette noen målbare standarder for det allmenne nasjonale nivået en lærer ved endt utdannelse, sier Turmo.

Ble overrasket selv
– Det er vanskelig å gi et 100 prosent nøyaktig svar på det spørsmålet, svarer Kjell Bergfjord på spørsmål om de er for snille.

Han er instituttleder for lærerutdannelsen ved Høyskolen i Sogn og Fjordane.

– Jeg ble forbauset da jeg leste i Aftenposten at strykprosenten i matematikk var høyest i Oslo, der det også er høyest karakterkrav for å komme inn fra videregående. Men jeg leste også at studentene der forteller om stor vikarbruk og dårlige rammevilkår i utdannelsen. Vi har hatt stabile lærerkrefter over mange år, sier Bergfjord.

– Det jeg er aldeles sikker på er at vi kan tilby en tettere oppfølging av studentene. Det er en av fordelene med små skoler, sier Bergfjord.

– Kan det alene forklare de store spriket mellom lærestedene?

– Vi gir ikke ved dørene. Det er studenter som stryker, også hos oss. Og det er ikke slik at vi setter karakterer på våre egne studenter. Vi henter inn eksterne eksamenssensorer, sier han.

Avviser ikke standardisering
Bergfjord avviser ikke NHOs forslag om å sentralisere eksamen i matematikk.

– Det kunne vært en fordel med en standardisering, samtidig vil vi da miste det lille rommet for mangfold og tilrettelegging som vi har i dag. I den nye læreplanen er det allerede mange retningslinjer vi må forholde oss til. Men i dag står vi for eksempel fritt til å velge dato for eksamen. Med en sentralisert eksamen må dette koordineres med alle lærestedene og foregå samtidig. Det kan bli en utfordring, sier instituttlederen.

 

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer