Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Fartein Rudjord
Fartein Rudjord les mer

Studier

Mener smarte barn blir skoletapere

Barn med ekstremt høy iq må lide med isolasjon og utfrysing fordi de er flinke, ifølge lederen av organisasjonen Lykkelige barn.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mens talentene innen musikk og idrett får stjernestatus, må mange skoleflinke finne seg i stigmatisering, isolasjon og mobbing. Det mener organisasjonen Lykkelige barn, et nettverk for foreldre med høyt begavede barn.

– De seks første årene på skolen følte jeg meg mindreverdig, sier Dag Fredriksen (13).

8.-klassingen satt igjen med et inntrykk av at skolen var redd for at han skulle bli flink. Moren hans, Ieva Fredriksen, er leder for foreningen. Hun mener de høyt begavede barna ofte har en annen type humor, føler seg utenfor og blir ulykkelige.

– De skoleflinke blir trykket ned under skolegangen, og til slutt føler barna at de ikke kan noe, sier Fredriksen.

Geniene får ikke jobb
DN skrev tidligere denne uken om biologiprofessor Kristian Gundersen som mente at det har blitt vanskeligere for geniene å få jobb i akademia på grunn av nye ansettelsesvilkår. Gundersen mener at nerdene og geniene får stadig større problemer med å slippe til når personlighet blir vektlagt mer enn faglig kunnskap.

Ieva Fredriksen anslår at nærmere 100.000 barn er begavet eller høyt begavet. Halvparten av disse regner hun med får problemer på skolen.

– Noen familier er desperate. De er veldig fortvilet over skolehverdagen.

Les også: Toppstudent som 14-åring

Hun mener skoleflinke barn ofte ender opp med å betale en skyhøy pris for at skolene ikke tilbyr spesialpedagogikk for dem som ligger øverst på skalaen. Mange av medlemmene har i flere år forsøkt å finne svar på hvorfor barna ikke finner seg til rette på skolen.

– Det er ofte ikke noe galt med barna. De har bare hatt for høy iq, sier Fredriksen.

Hun mener at uten utfordringer kan flinke barn gå skolelei allerede i annenklasse.

– Noen blir skoletapere og fullfører ikke videregående, sier hun.

Etterlyser kompetanse
Den svenske forskeren Roland S. Persson mener at høyt begavede barn ofte møtes med holdningen «hvem tror du at du er?».

– Mange tror ofte at særbegavede barn klarer seg selv, og at de er en privilegert sterk skare av individer, uttaler han til Dagens Nyheter.

Han har gjort en studie av 300 evnerike barn. Hele 92 prosent svarer at de hadde det svært dårlig i grunnskolen.

Cosmovici Idsøe ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo har gitt ut boken «Våre evnerike barn – en utfordring for skolen».

Hun mener at kun de gjennomsnittlige får den oppfølgingen de trenger.

– Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn. Lærerutdannelsen bør fokusere på trekk og egenskaper ved evnerike barn, og også på metoder for å identifisere barna. I tillegg bør det fokuseres på individuell tilpasning, sier Idsøe til Forskning.no.

– Hører hjemme i enhetsskolen
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener det er rom for de høyt begavede barna i enhetsskolen, men at skolene har en vei å gå for at enere skal finne seg til rette.

– Jeg vil komme med en sterk oppfordring til kommunene og fylkeskommunene om at de legger til rette for forserte løp.

I dag er det åpning for at ungdomsskoleelever kan ta videregåendepensum og videregåendeelever kan ta høyskolepensum.

– Muligheten blir brukt, men det går for treigt, sier Halvorsen, som er åpen for at opplegget videreføres til barneskolen.

Halvorsen påpeker at elevene i Lykkelige barn har helt spesielle evner og talenter. De utgjør én til to prosent av elevmassen og har behov utover ordinært flinke.

– Samtidig vet vi at 17 prosent av elevene på ungdomsskolen ønsker seg større faglige utfordringer, sier hun.

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.