Hva slags folk studerer egentlig på Yale?
Dette spørsmålet får jeg ofte, og det finnes selvfølgelig ikke noe entydig svar. Studentene som kommer tilhører alle raser, religioner og sosioøkonomiske bakgrunner. Alle de 50 amerikanske statene er representert, og de internasjonale elevene kommer fra mer enn 80 ulike land. Det er med andre ord et stort mangfold, og forskjellene fra den ene siden av spekteret til den andre er slående på flere områder.
De siste ukene har det vært store diskusjoner på campus etter at en elev skrev en veldig sterk artikkel om utfordringene man møter når man kommer fra en ressurssvak offentlig skole, og i tillegg er førstemann i familien til å studere (les artikkelen her).
Artikkelen handlet om hvilke enorme forskjeller som eksisterer mellom mange offentlige skoler og de private superskolene, og hvordan han som elev fra en ressurssvak offentlig skole ikke følte seg på langt nær like godt forberedt til det akademiske hardkjøret som de andre elevene. Han mener derfor at disse elevene har behov for ekstra hjelp i begynnelsen, på samme måte som for eksempel internasjonale elever får det.
Dette har skapt diskusjoner om hva som bør ligge til grunn for opptakskomiteens avgjørelser. Noen mener denne elevens innlegg beviser at han ikke har den nødvendige akademiske bakgrunnen for å studere på et sted som Yale, og derfor ikke fortjener å gå her. Flesteparten, derimot, mener at dette er resultatet av et veldig ujevnt amerikansk utdanningssystem, og at hans mangel på forberedelse til livet på Yale ikke er noen god indikasjon på hans akademiske ferdigheter.
På den ene siden har du elevene som egentlig alltid har forventet å komme inn. Foreldre, søsken, tanter, onkler, besteforeldre og alle mulige andre familiemedlemmer har gått på Yale, Harvard, Columbia eller Princeton, og barna har blitt opplært i det amerikanske universitetssystemet siden barneskolen. De har ofte gått på veldig dyre privatskoler (noen koster 200-300 000 kroner i året!), og skolene kalles ofte «feeder schools» fordi de bokstavelig talt fôrer Ivy League-skolene med elever. Kanskje donerer faren også en million eller ti i året til Yale.
Hvis du kommer fra en av disse skolene, er alt annet enn en Ivy League-utdannelse en enorm skuffelse. Opptakskravene er naturligvis de samme for disse elevene som alle for alle andre, og har jobbet akkurat like hardt for å komme inn. Forskjellen ligger derimot i ressursene de har hatt tilgang til, og hjelpen de har fått både hjemme og på skolen til å forstå den lange, kronglete søknadsprosessen. (Den amerikanske søknadsprosessen er mye lengre og mer tidkrevende enn Samordna Opptak, så hjelp fra familie og veiledere blir mye viktigere)
Så har du den rake motsetningen. Elever som kommer fra fattige familier, og har gått på offentlige skoler som ikke har en brøkdel av privatskolenes ressurser. Ingen i familien har kunnet hjelpe dem med verken de standardiserte opptakstestene eller de lange søknadene, fordi ingen andre i familien har tatt høyere utdanning. Noen har kommet inn på offentlige såkalte «magnet-skoler» for flinke elever i et større området. Familiene hadde aldri hatt råd til å betale de høye skolepengene, hadde det ikke vært for de fantastiske stipendene de har fått fra universitetet sitt.
Universitetets fokus på å øke mangfoldet gjør nok at det er vanskeligere for enkelte grupper å komme inn enn andre. Det sies for eksempel at dersom du er hvit øvre middelklassejente fra Østkysten, er det nærmest umulig å komme inn, fordi – påstår enkelte – universitetet ville heller tatt inn en noe svakere elev fra en mer utradisjonell bakgrunn. I skoleavisen er det stor debatt om hvorvidt et slikt system er rettferdig, eller om man heller skal ta inn elever kun på bakgrunn av hvem som har de sterkeste akademiske kvalifikasjonene.
Faktum er nok at skulle opptaket bare vært basert på hvem som hadde den mest perfekte søknaden, ville ikke universitetet på langt nær hatt det samme mangfoldet. Da ville studentgruppen bestått av 95 prosent hvite middelklasse/overklassebarn nesten utelukkende fra Østkysten og California.
Viktor Nesheim (20) fra Oslo er DN Talents faste blogger. Du vil finne ukentlige oppdateringer fra studentlivet i USA på dn.no/talent.
Viktor Nesheim tar en bachelorgrad ved Yale University i USA.
Før han startet på Ivy League-skolen høsten 2012 tok han videregående på en skole i United World College-nettverket i Wales.
Etter videregående hadde han et friår der han jobbet som lærer i Uganda, Kenya og Nicaragua, samt gårdsgutt i Sør-Frankrike.
Les tidligere innlegg her:
Noe å tenke over før du bli student i utlandet - 25. februar 2013
«Fant» 200.000 dollar på tre uker - 18. februar 2013
Hvor ofte går dere langrennstur på E18? - 12. februar 2013
Lykkelig uvitende Yale-turister - 6. februar 2013
Hvor lenge er skogen åpen?- 28. januar 2013
Hvordan gjøre Yale-professoren fullstendig overbegeistret- 21.januar 2013(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.