– Både ja og nei, svarer Linn Asak (25) på spørsmål om lønn var et tema da hun valgte maskiningeniørstudiet.
– Ja, fordi det gir meg større frihet. Nei, fordi jeg først og fremst lette etter et yrke som gjør meg glad, sier Asak.
Hun har gode muligheter til å få oppfylt begge ønskene når hun er ferdig utdannet om noen måneder. I løpet av yrkeskarrieren vil hun etter all sannsynlighet tjene mange millioner kroner mer enn sykepleierstudent Christine Bjørnerud (22).
Ikke opptatt av lønn
– Lønn må veie tyngre i valg av studie- og yrkesretning. Det er min klare oppfordring, særlig til jenter, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.
15. april er det frist for å søke seg til høyere utdannelse. Etter studieopptaket ifjor sendte TNS Gallup ut en undersøkelse, på oppdrag fra Nordea. Kun 16 prosent av de kvinnelige studentene svarte at «utsikter til høy lønn» var ett av de tre viktigste kriteriene for valg av studieretning. Blant mannlige studenter var andelen 28 prosent, av 530 respondenter. Warloe mener at det må snakkes mer om lønn i rekrutteringen til utdannelser.
– Som ung, og gjerne med mor og far i ryggen, er det vanskelig å se for seg hvor fundamentalt lønnsnivået er for tilværelsen som «ordentlig voksen». Mange angrer når de innser realitetene som ferdig utdannet, og kvinner er oftere tapere på grunn av studievalgene de gjør, sier Warloe.
Warloe oppfordrer kvinner til å hoppe over lønnskampen og i stedet søke seg bort fra de tradisjonelle kvinneyrkene.
– Ved å søke seg bort fra de typiske kvinnedominerte yrkene, får man en gratis gevinst ved at lønnsnivået generelt er høyere, sier hun.
Warloe har satt opp et regnestykke for å illustrere forskjellene mellom de tradisjonelle og de utradisjonelle kvinneyrkene gjennom et helt arbeidsliv. En kvinne i oljebransjen kan sitte igjen med over seks millioner mer i livslønn enn en kvinne med samme utdannelsesnivå i helsesektoren. I tillegg kommer opptjent pensjon, der det også er et millionbeløp som skiller de to bransjene.
Bedre enn guttene
– Hvorfor er du opptatt av dette?
– Jeg husker da jeg selv skulle velge studier på videregående, og diskuterte med vennene mine om hvilke studier som ville føre frem til god lønn. Reaksjonen jeg fikk var at «sånn kan man ikke tenke». Jeg følte jeg skulle være skamfull fordi jeg så lønn som et kriterium. Men lønn er tross alt en viktig faktor med tanke på livskvalitet. I kampen om den første boligen eller i kjølvannet av et samlivsbrudd kan man smertelig få erfare hvilke begrensninger som melder seg hvis man har valgt de klassiske kvinnedominerte yrkesveiene med lavere lønnsnivå, sier hun.
– Betyr ikke motivasjon og trygge jobbmuligheter også noe?
– Min rolle er å sette økonomien høyt. Jeg skal ikke si at det er galt å velge en helsefaglig retning eller å søke seg mot estetiske fag. Men jenter får nesten uten unntak bedre karakterer enn gutter i realfag på videregående, og det er klart flere som velger å ta høyere utdannelse. Jeg skulle ønske at flere jenter ville satse på de gode karakterene de får. De har en god nok plattform til å klare seg i ingeniøryrker, sier Warloe.
– Det er ikke bare i helsefag man får «jobbe med mennesker», og man trenger ikke å bli grafisk designer for å kunne utfolde seg kreativt på jobb. Dette er fullt mulig også i ingeniøryrket, og bør kommuniseres tydeligere, sier Warloe.
Fristet av mange muligheter
– Det trenger ikke være sånn at man tjener 300.000 i året hele livet. Jobber man fra åtte til fire er lønnen dårlig, men det finnes mange muligheter til å jobbe seg oppover eller ta videreutdanning, sier Christine Bjørnerud (21).
Hun av BI-studiene i 2010 og begynte på sykepleierutdannelsen året etter.
– Etter videregående hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle bli. Jeg var fortsatt usikker etter å ha hoppet av BI. Nettopp derfor falt valget til slutt på sykepleier, fordi man har så mange valgmuligheter også etter studiene, sier 21-åringen, som ser hun for seg å enten videreutdanne seg til operasjonssykepleier etter bachelorgraden, eller å jobbe på en privat kosmetisk klinikk.
Maskiningeniørstudenten Linn Asak (25) sier hun ble fristet av at hun nærmest er garantert fast jobb som nyutdannet.
– Nyutdannede sykepleiere må jo ofte jobbe seg gjennom flere vikariatstillinger før de får fast jobb, sier Asak.
For tiden skriver hun bacheloroppgave for Aker Solutions. På sikt er drømmen å jobbe innen romfart eller forsvarssystemer, men Asak er heller ikke fremmed for at det blir «noe innen petroleumsbransjen».
Asak har ikke latt seg skremme av det mannstunge yrket.
– I klassen min er vi faktisk syv jenter, av totalt 40.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.