Hvordan er en vanlig onsdag på Yale?
Vi starter med frokosten. Enkelte dager er frokosten fantastisk god, med masse deilig frukt. Etter to år på boarding school i Wales, med matbudsjett på 20 kroner dagen, er dette helt utrolig!
Første forelesning starter halv ti, og det regnes som dødstidlig. De fleste unngår alle fag som har forelesninger før klokken 11, fordi de vet at de ikke kommer til å klare å stå opp i tide uansett. I dagens spansktime var det analyse av en argentinsk novelle på programmet, i tillegg til en liten gloseprøve. Gloseprøven hadde jeg ikke hatt tid til å forberede dagen før, så det endte opp med et kvarters sprengpugging under frokosten. Alle glosene er vel glemt i morgen, dessverre.
Hvorfor tar jeg spansk dette semesteret? Hele timeplanen ble laget litt på impuls. Hele det amerikanske universitetssystemet er bygget opp på en veldig annerledes måte enn det norske, for man kan bokstavelig talt velge og vrake alle mulige fag det første året. Det passer meg på mange måter veldig godt, for jeg kan utforske utrolig ulike fagområder, men enkelte ganger føles det egentlig litt som om jeg fortsatt går på videregående.
Den neste forelesningen – «Origins of U.S. Global Power» – er alltid en fornøyelse. Professoren er så utrolig tydelig og velstrukturert, og alle elevene tar notater som gale, fordi hvert ord høres ut som «ord fra gud». Det sies at hun, i likhet med enkelte andre professorer, gjør en omfattende selvevaluering av egen innsats etter hver forelesning.
Tatt i betraktning de høye skolepengene hver elev betaler, er hennes store forelesning egentlig «verdt» flere titalls tusen kroner. Når hun kontinuerlig spør seg selv om hun ga en læringsopplevelse verdt titusener av kroner, er det ikke rart det blir strukturerte forelesninger!
Neste forelesning i økonomi er derimot stikk motsatt. Professoren er visstnok en av verdens mest lovende økonomer, så han tar seg friheten til å gjøre litt som han selv vil. De siste ukene har han innført «trim» i midten av hver forelesning, for han mener at altfor mange av studentene sitter og halvsover. Så nå må alle de tre hundre elevene reise seg og gjøre diverse typer morgentrim. Så langt har vi gjort alt fra vanlig aerobics til Gangnam Style og Harlem Shake.
Jeg skjønner ham jo egentlig godt; når man er vant til å reise til Davos for å diskutere verdensøkonomien i World Economic Forum, og i tillegg samarbeider tett med Vladimir Putin om russisk økonomi, er det vel ikke akkurat er noe fyrverkeri av en opplevelse å skulle undervise i noe så elementært som «Introductory Macroeconomics».
De fleste fag har to store forelesninger i uken, og deretter mindre diskusjonsgrupper som møter én gang i uken. Diskusjonsgruppene ledes stort sett av PhD-studenter, og kvaliteten er mildt sagt varierende. PhD-studenten vi har i «Origins of U.S. Global Power» er på en helt annen planet. Hun har så mange ideer i hodet på én gang at det hele ender opp med å bli et eneste stort rot. I dagens time begynte hun med å fortelle om hvordan hun en gang hadde gitt en HIV-positiv ungdomsskoleelev strykkarakter – for «selv om hun ikke hadde så lenge igjen å leve, kunne hun jo ikke bare leke seg gjennom skolen». Ja, det var jo litt av en kommentar!
Deretter fortalte hun om bestefarens gård i Idaho, og hvordan Idaho hadde mye radioaktivt avfall. Eller noe lignende. Etter en halvtime hadde de fleste allerede studentene falt at, for temaet for dagen var egentlig USAs engasjement i andre verdenskrig.
Etter den ukentlige diskusjonstimen drar jeg til det offentlige biblioteket, hvor jeg fortsatt hjelper fattige familier i New Haven med selvangivelsen deres. Denne gangen fikk jeg en ekstra utfordring, for da jeg var i ferd med å pakke sammen etter en vanskelig klient, kom det en mann inn som kun snakket spansk. I og med at jeg var eneste spansktalende tilstede, lot jeg middagen vente for å være igjen og hjelpe til.
Han hadde dratt fra Peru til USA for å tjene penger til familien der hjemme, og etter fjorten år alene i USA kunne han bare si «yes», «thank you» og «no problem». Til tross for at han jobbet for luselønn døgnet rundt, satt han bare og smilte og lo mens jeg på stotrende skatte-spansk prøvde å finne ut de nødvendige detaljene om inntekt og formue. Morsomste selvangivelsen jeg har forberedt så langt!
Viktor Nesheim (20) fra Oslo er DN Talents faste blogger. Du vil finne ukentlige oppdateringer fra studentlivet i USA på dn.no/talent.
Viktor Nesheim tar en bachelorgrad ved Yale University i USA.
Før han startet på Ivy League-skolen høsten 2012 tok han videregående på en skole i United World College-nettverket i Wales.
Etter videregående hadde han et friår der han jobbet som lærer i Uganda, Kenya og Nicaragua, samt gårdsgutt i Sør-Frankrike.
Les tidligere innlegg her:
Hvorfor kaste bort penger på hotell? - 18. mars 2013
Når alt annet enn en Ivy League-utdannelse er en skuffelse - 5. mars 2013
Noe å tenke over før du bli student i utlandet - 25. februar 2013
«Fant» 200.000 dollar på tre uker - 18. februar 2013
Hvor ofte går dere langrennstur på E18? - 12. februar 2013
Lykkelig uvitende Yale-turister - 6. februar 2013
Hvor lenge er skogen åpen?- 28. januar 2013
Hvordan gjøre Yale-professoren fullstendig overbegeistret- 21.januar 2013(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.