Hva vil jeg gjøre senere i livet? Jeg har studert her i USA i nesten ett år, men jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg vil studere. Det amerikanske systemet tillater meg å utforske alle mulige slags fagområder, så jeg (forhåpentligvis) får en bedre idé av hva jeg vil studere.
Til tross for at det kanskje kan virke som om det amerikanske systemet er lite strukturert og litt vel flytende, har jeg likevel fått inntrykk av at amerikanere generelt er noe mer målbevisste og karriererettede enn det jeg opplevde hjemme blant meg selv og mine venner.
Det handler ikke nødvendigvis om å skulle ha hele livsløpet sitt planlagt fra man er 15 år gammel, men heller om å bruke litt tid på «networking». Amerikanerne er utrolig gode til å knytte kontakter og bekjentskaper fra tidlig alder, og vet hvilke interesser og kvaliteter de skal vektlegge for å fange interesse. Senere, når de ønsker å søke på en bestemt jobb eller internship, er disse kontaktene gull verdt.
Å være omgitt av så mange fremtidsbevisste elever har inspirert meg til å tenke mer gjennom hva jeg vil gjøre senere. Jeg tror fortsatt på ideen om å kunne ta alt litt som det kommer, og å la seg lede av interesser og tilfeldigheter snarere enn rigid planlegging, men jeg har allikevel skjønt fordelen av i det minste å holde øynene mer åpne for muligheter som dukker opp. Det er jo så spennende å tenke på alle mulighetene som finnes der ute, enten hjemme i Norge eller i utlandet!
Selv har jeg nå laget en mappe kalt «fremtidsideer», som jeg fyller med alle slags fremtid-/karriererelaterte muligheter og ideer. Det kan være et seks ukers «summer program» i internasjonale studier på UC Berkeley som jeg håper å komme inn på neste sommer, et traineeprogram i Frankrike som jeg kanskje kunne tenke meg å søke på når jeg er ferdig med bachelorgraden eller en liste over Yale-stipender tilgjengelige for kreative elever som vil realisere de mest utenkelige prosjekter overalt i verden. Eller det være noe så enkelt som en inspirerende avisartikkel om andre studenter som har oppnådd noe spennende og annerledes.
Det er slett ikke sikkert at jeg ender opp med noen av disse ideene, men nå har jeg dem i hvert fall samlet, og kommer ikke til å la dem gå i glemmeboken. Personlig merker jeg også hvor mye lettere (og morsommere) det er å skulle søke på jobber, internship eller stipend dersom jeg er ute i litt god tid.
Er det noe jeg angrer veldig på selv, er det at jeg ventet helt til siste liten før jeg bestemte meg for å søke til USA. En blanding av redsel for å begynne den fryktinngytende søknadsprosessen og forvirring om hva jeg egentlig ville gjøre etter videregående, gjorde at jeg skjøv alle beslutninger vekk, og ikke bestemte meg før i august samme år.
Man tror kanskje at 5 måneder er mer enn nok, men det er helt klart ikke optimalt. Det er et relativt komplisert system, med mange tester og essayer som må planlegges og tenkes gjennom, og derfor er det en stor fordel å begynne i god tid! Det betyr selvfølgelig ikke at man skal sitte hver dag i ett år med amerikanske søknader, men heller begynne tankeprosessen tidlig – hva vil du skrive essay om? Hvordan kan du bevise at du har kvaliteter som ingen av de 10 – 20 000 andre søkerne kan tilby? Det er spørsmål man helst vil ha tid til å kunne tenke gjennom.
Det viktigste spørsmålet av alle er derimot hvilke universiteter du kunne tenke deg å søke på. Vil du studere i en stor by, eller mer landlig? På et stort eller lite universitet? Statlig eller offentlig? Vil du at «fraternity/sorority»-kulturen skal dominere det sosiale livet, eller være nærmest ikke-eksisterende? Og sist, men ikke minst; hvis du vet hva du vil studere, hvilke universiteter er kjente for å være gode på nettopp det området?
Starter du tidlig, får du kanskje også muligheten til å ta en tur over dammen og sjekke ut universitetene selv. Jeg hadde aldri besøkt noen av universitetene jeg søkte på, og det ble faktisk til at enkelte av universitetene jeg søkte på ble bestemt ut ifra Wikipedia-siden deres. Ingen god idé, med tanke på at jeg tross alt søkte på et fireårig program.
Til alle som går i andreklasse nå, og kunne tenke seg å søke på amerikanske universiteter – gjør det! Ta våren og sommerferien til hjelp, og du vil se at prosessen faktisk kan være utrolig spennende, med uendelige muligheter!
Viktor Nesheim (20) fra Oslo er DN Talents faste blogger. Du vil finne ukentlige oppdateringer fra studentlivet i USA på dn.no/talent.
Viktor Nesheim tar en bachelorgrad ved Yale University i USA.
Før han startet på Ivy League-skolen høsten 2012 tok han videregående på en skole i United World College-nettverket i Wales.
Etter videregående hadde han et friår der han jobbet som lærer i Uganda, Kenya og Nicaragua, samt gårdsgutt i Sør-Frankrike.
Les tidligere innlegg her:
Slik er skoledagen på Yale - 27. mars 2013
Cadillac-cruising, solslikking, yoga, men så...- 25. mars 2013
Hvorfor kaste bort penger på hotell? - 18. mars 2013
Når alt annet enn en Ivy League-utdannelse er en skuffelse - 5. mars 2013
Noe å tenke over før du bli student i utlandet - 25. februar 2013
«Fant» 200.000 dollar på tre uker - 18. februar 2013
Hvor ofte går dere langrennstur på E18? - 12. februar 2013
Lykkelig uvitende Yale-turister - 6. februar 2013
Hvor lenge er skogen åpen?- 28. januar 2013
Hvordan gjøre Yale-professoren fullstendig overbegeistret- 21.januar 2013(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.