Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

GRATIS STUDIER.
Privat les mer

Studier

Trente seg til gratis USA-studier

Brødrene Tord (22) og Tharald Sund Fongaard (20) har rodd seg inn studieplass og gunstige stipend ved toppuniversiteter i USA. Slik kan du få en enklere og billigere vei til USA-studier.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det hender at han angrer. Særlig når det er tidlig i sesongen, sludd i luften og klokken så vidt har passert 06.30.

Seks til syv dager i uken går likevel Tharald Sund Fongaard (20) ned til «Lake Carnegie», den kunstige innsjøen Princeton Universitys rolag har fått sponset.

Etter morgenøkten venter seks timer med undervisning, før en ny treningsøkt. Deretter er det skole i tre timer på kvelden og oppgaveinnleveringer til godt over midnatt.  

– Det er noen tunge dager, men jeg vet at jeg må ut på vannet og levere mitt beste. Hvis ikke ryker man raskt ut av båten og laget. Jeg angrer aldri når det er regatta eller når alle bidrar maksimalt på treningen. Det er veldig spesielt å få være med på laget, det er mye prestisje og man føler at man er med på noe stort, sier han.

Topper søknadsbunken
For to år siden kunne 20-åringen velge og vrake i tilbud fra de aller beste universitetene i USA. Yale, Harvard, Berkeley og Princeton var blant skolene som konkurrerte om å få nordmannen ombord – bokstavelig talt. Det var rotalentet som gjorde at han stakk seg ut i søknadsbunkene.

Nå er han halvveis i den kombinerte bachelorgraden i ingeniør- og økonomifag ved Ivy League-universitetet Princeton i New Jersey på østkysten av USA.

Les guiden til idrettsstipend i USA nederst i saken.

– Hvis du driver med en idrett har du mange, gode muligheter til å få en enklere og billigere vei til de beste universitetene i USA, sier Kent Fernandez, tidligere Harvard-student som i dag driver et rådgivingsfirma for nordmenn som vil studere i USA.

Klarer man å imponere skolelagets trener, havner søknaden i toppen av bunken. I tillegg får rundt 120.000 studenter hvert år sponset hele eller deler av utdannelsen fordi de er med på et skolelag.

 

– I USA er det en voldsom kamp om idrettstalentene allerede fra de går på ungdomsskolen. Derfor sendes talentspeidere stadig oftere til Europa for å finne «uslepne diamanter» – som ikke jaktes på av alle de andre skolene. Å være europeisk kan være din «edge», og vei inn til toppskolen, sier Fernandez.

DN Talent-blogger Viktor Nesheim skriver ukentlig om livet på Yale. Her blogger han om skoledagen på universitetet.

Fikk 200.000 i året
Tord Sund Fongaard (22), Tharalds storebror, fikk merke etterspørselen da han var på en treningsleir for roere i Boston sommeren 2007. Der var også trenere og talentspeidere fra mange av de andre store universitetene.

– En trener fra Washington kom til Norge etterpå for å headhunte meg. I tillegg ble jeg invitert på besøk til Berkeley, og fikk dekket flyreisen til en øst- til vest-turné der jeg besøkte flere av de andre skolene også, sier Tord.

 

Valget falt til slutt på en bachelor i politisk økonomi ved Berkeley. Universitetet i California dekket alle skolepengene på drøyt 100.000 i semesteret så lenge han var med på rolaget.

Trente seg inn
– Da Tord fortalte at «alle vil ha meg, jeg kan komme inn på alle toppuniversitetene», bestemte jeg meg for å gjøre det samme, sier Tharald, som gikk i første klasse på Oslo Handelsgymnasium da storebroren ble headhuntet til Berkeley.

Dermed startet en målrettet, toårig satsing for å klare å ro seg inn til en eliteskole.

– Det ble trening nesten hver dag. Jeg kontaktet en del trenere i USA og i tredje klasse var det et skikkelig rush. Det var over 50 mailer frem og tilbake mellom treneren på Princeton og meg, i tillegg til trenere ved andre universiteter, sier han.

Les også: De norske studentenes største søknadstabbe

Begge brødrene er i norgestoppen i sine roklasser, men det er ikke nok til å sikre seg en skoleplass. Det stilles også faglige krav.

– Man er ikke garantert studieplass selv om treneren er imponert, men det hjelper. De har et viktig ord med i laget, og hjelper deg med mye av det formelle og praktiske i søknadsprosessen, sier Tord.

– I de aller fleste tilfeller kan du slippe unna med en lavere «akademisk» score enn vanlige, hvis treneren går god for det sportslige nivået ditt, bekrefter rådgiver Kent Fernandez.

 

Skole først
Begge brødrene Sund Fongaard sier de først og fremst valgte universitet ut fra hva de ville studere.

– Princeton var det beste universitetet når det kom til ingeniørfag. I tillegg hadde de et godt rolag, men målet mitt er ikke OL. Det viktigste er å komme ut med gode akademiske resultater, selv om det er ganske utfordrende å få nok tid til skolen når det er så mye roing, sier Tharald.

– Klarer du kombinasjonen i to år til?

– Jeg må ta den vurderingen foran hver sesong. Man får fortsette på skolen selv om man slutter å ro, det viktigste for universitetet er det akademiske. Studieløpet er lagt opp såpass tøft at det egentlig ikke skal gå an å kombinere med så mye trening, men foreløpig går det greit.



La inn årene

De to første årene fikk Tord Sund Fongaard skolepengene sponset av Berkeley, totalt over 400.000 kroner. De siste to årene har skoleavgiften lagt seg på gjeldskontoen i Lånekassen i stedet, fordi 22-åringen sluttet på rolaget.  

– Etter to år ble kombinasjonen toppidrettsutøver og fulltidsstudent for krevende for meg. Jeg kom til et punkt der jeg måtte ta et valg, og begynne å tenke på hva jeg skal gjøre etter studiene, sier Sund Fongaard.

– Hvordan føles det?

– Jeg savner det sosiale, dette er jo gutter jeg har sittet i samme båt med i hver dag i to år. En annen nedside er at jeg mistet noen av de gode rutinene. Men det er fint å oppleve andre ting også. Det er et magisk lærested og jeg har engasjert meg i andre sosiale aktiviteter, sier han.

Til sommeren er han ferdig med den fireårige bachelorgraden i politisk økonomi ved Berkeley, og begynner rett i jobb for konsulentselskapet PwC i San Fransisco.

– Jeg stortrives her borte, og føler meg veldig priviligert. Alt er takket være roingen. Sportsstipendet ga meg muligheten til å leve ut guttedrømmen parallelt med å få prøve ut tilværelsen som USA-student - uten å risikere å sitte igjen med et stort lån.

 

Ivy League uten idrettsstipend

De aller fleste amerikanske universiteter tilbyr idrettsstipender. Unntaket er de prestisjetunge Ivy League-universitetene, som har idrettslag, men ikke egne stipender til «studentatletene».

Til gjengjeld har de store legater til å hjelpe studentene med å betale skolepengene. På Princeton ligger avgiften på rundt en halv million kroner i året.

– 60 prosent av alle studentene får støtte til skolepengene. Jeg finansierer skolen med stipend fra skolen og støtte Lånekassen, sier Tharald Sund Fongaard.

Selv om det ikke er idrettsstipend ved Princeton sier han at roingen sørget for at det ble «stang inn» da han søkte – fordi han overbeviste treneren i tillegg til å få gode resultater på de faglige testene.



Sport er business

– Til syvende og sist er det en forretningsmodell. Skolelagene er til for at skolene skal klare å opprettholde sin egen eksistens.

Slik forklarer USA-rådgiver Kent Fernandez de amerikanske universitetenes enorme pengebruk på egne skolelag.

– Amerikanske skoler er avhengige av privat finansiering. Ved å skape en fellesskapsfølelse blant studentene vil studentene for resten av sitt liv tilhøre universitetet de gikk på. Dermed kan skolene i stor grad overleve på donasjoner fra tidligere studenter.

Han trekker frem at én av de første tingene amerikanere spør hverandre om når de møtes, er hvilken skole de gikk på.

– Denne sterke tilhørigheten til skolen bygges blant annet opp gjennom idrettslagene. I tillegg kan lagene generere inntekter til skolen i form av supportereffekter og tv-rettigheter til kamper, sier Fernandez.



 

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.