– Det har tatt litt av, sier Linda Sandvik (28).
For ett år siden møtte hun Claire Suthcliffe på en datamesse i England og utvekslet ideer.
Like etter startet de opp Code Club, en gratis fritidsordning med dataprogrammering for skolebarn i Storbritannia mellom ni og 11 år.
I løpet av det siste året har mer enn 700 skoler på øyriket blitt med i programmet.
– I tillegg bruker nesten 400 IKT-lærere i Storbritannia læreplanen vår i undervisningen, for den statlige er altfor dårlig, sier Sandvik.
Nå har bølgen nådd Norge . Tidligere denne våren startet organisasjonen «Lær kidsa koding» opp, inspirert av den norske 28-åringens suksessprosjekt.
Utenfor skolesystemet
Sandvik begynte selv først med koding på universitetet. Da hadde hun ikke engang egen pc, og studerte filosofi i Warwick. En professor guidet henne inn på datavitenskap.
Siden har hun studert digitale medier ved Hyper Island, vært med å lage en sykkelrute-app for Oslo kommune, lydskulptur for OL i London og et banankeyboard.
Det siste mest for gøy.
Code Club skal også være gøy. Med nybegynner-programmet Scratch, utviklet ved Massachusetts Institute of Technology, lærer barn enkle steg til å lage egne animasjoner og tegninger med kodespråk.
Etterhvert læres også det grunnleggende innenfor å lage webside. Den norske «Kodeklubben», og andre initiativer verden over, bruker den samme oppskriften. Fremgangsmåten er enkel: Datakyndige melder seg på Code Clubs nettside, går gjennom en bakgrunnssjekk, og tar med seg lærematerialet til barneskoler som også har meldt seg på prosjektet.
– Jeg er veldig fornøyd med å holde meg på utsiden av utdannelsessystemet. Da slipper jeg å forholde meg til offentlige læreplaner, sier Sandvik.
– Vår læreplan er alltid i forandring, den skapes og endres sammen med barna.
Hackerholding
Ideen om at læreplanen kontinuerlig utvikles, gjenspeiler hackermentaliteten som var med å forme Code Club.
– Man hører ordet hackere og tenker at de er slemme og stjeler penger fra nettbanken. Vi prøver å si at hacking er en fantastisk holdning å ha til ting. Om noe ikke fungerer slik du vil, kan du forandre det til noe som passer deg bedre, sier Sandvik.
Og det tankesettet kan ha fordeler for barn, også utenfor programmeringsverdenen.
– Programmering lærer deg problemløsning. Prøv, gjør du det feil, prøv igjen! Lærere ved en skole her i London merket seg at Code Club-elever som tidligere var dårlige i matte nå takler faget mye bedre, fordi de prøver og feiler hele tiden i stedet for å rekke opp hånda og spørre læreren om hjelp, sier Sandvik.
– Og vi lærer ikke bort noe matte!
Støttes av internettets far
Sandvik og kollega Clare Sutcliffe startet Code Club for egen mynt, men har siden fått finansiering fra blant annet Google og gjennom donasjoner fra venner.
En vittig promofilm med blant annet Tim Berners-Lee, mannen som fant opp World Wide Web, og Prins Andrew har gjort sitt for å spre budskapet på internett.
Målet om at 25 prosent av Storbritannias barn skulle lære koding ble for snevert.
Nå er målet at alle barn på de 21.000 barneskolene i Storbritannia skal ha muligheten til å lære programmering. Men de stopper ikke der.
Ut på nettet
Lærematerialet til Code Club legges nå ut på GitHub, en ressursside på nett for programmere.
Der kan interesserte laste ned materialet, jobbe videre med det og sende endringer tilbake til Code Club. Spesielt håper Sandvik at materialet blir oversatt fra engelsk til alle verdens språk.
– Folk sier ikke alle trenger å bli programmerere, men det handler mer om hvordan ting rundt oss fungerer, på samme måte som vi lærer matte og naturfag, sier Sandvik.
– Verden blir bare mer datakontrollert. Jeg forstår ikke hvordan man ikke kan lære barn dette. Vi har ett enkelt ønske: Å vise barn at det er de som forteller datamaskinen hva den skal gjøre, ikke omvendt, sier Sandvik.
Vil ha koding som valgfag i Norge
Direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdannelsen er veldig fornøyd med frivillige initiativer som Code Club og det norske nettverket Lær Kidsa Koding. Han mener norske skoler står overfor en stor teknologisk kompetanseutfordring.
– Vi jobber med å få koding og programmering inn som valgfag i ungdomsskolen. Samtidig er det en utfordring at dette ikke er et utbredt fag i lærerutdanningen.
Ingebretsen sier det ikke finnes et overordnet initiativ for programmeringslære i grunnskolen, men at det heller ikke er noe i veien for at skoler kan ta det inn i sin læreplan.
Samtidig påpeker han at det er viktig med en tosidig opplæring.
– Det er ekstremt viktig å lære barna digital dømmekraft. Alt fra mobbebiten til gjenbruk av innhold på internett, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.