Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

VET IKKE HVORFOR.
Øyvind Elvsborg les mer

Studier

Seks av ti er fortsatt studiesinker

Seks av ti studenter fullfører ikke utdannelsen på normert tid. Tre av ti faller fra. Ti år etter Kvalitetsreformen vet man lite om den faktiske kvaliteten på høyere utdannelse i Norge.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Bare 39,7 prosent av studentene som begynte på en bachelorgrad høsten 2009, var ferdig til normert tid - våren 2012. Det er en nedgang fra året før. Blant kullet som startet på den i utgangspunktet treårige graden høsten 2008, hadde 41,4 prosent fullført utdannelsen våren 2011.

Utviklingen er også negativ når det kommer til frafall. På bachelornivå var det en frafallsprosent på 31,4 våren 2012, mot 28,4 prosent året før.

Sykepleierstudentene har både høyest fullføringsgrad og lavets frafall, mens humaniorastudentene er dårligst når det kommer til gjennomføring av utdannelsen.

Det er status, ti år etter Kvalitetsreformen - som nettopp skulle bedre gjennomføringen og redusere frafallet blant studentene i Norge. Det var også temaet da den årlige tilstandsrapporten i høyere utdannelse lagt frem av Kunnskapsdepartementet tirsdag.

Ti år og liten bedring
– Hvorfor har man ikke lykkes med å få studentene til å lykkes, spurte Per Olaf Aamodt under fremleggelsen av rapporten ved Universitetet i Oslo.

Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu), og pekte på et paradoks i Kvalitetsreformen.

– Kvalitetsreformen var en studiereform som først og fremst har gitt målbare resultater innen forskning, sier Aamodt.

Men hvorfor det er slik, vet man foreløpig lite om.

Vet lite om kvaliteten
– Det er derfor regjeringen nå setter i gang en evaluering av kvaliteten på studiene. Dette er blitt gjort ved de større profesjonsutdannelsene, som ingeniør, lærer og sykepleier. De øvrige studiene vet vi relativt lite om når det kommer til faktisk kvalitet, sier fagdirektør Ingvild Marheim Larsen i Kunnskapsdepartementet.

– Hvilke «hull» ser dere, og hvordan skal dere måle dette?

– I skolen har vi undersøkelsen som Pisa- og TIMSS-testene som gir en god pekepinn på kvaliteten og nivået, som er sammenlignbart både nasjonalt og internasjonalt. Vi snakker om «Pisa-sjokket» som kom i grunnskolen for noen år siden. Men vi vet ikke hvordan det ville sett ut i høyere utdannelse, sier Marheim Larsen.

Norge deltar i AHELO-studien (Assessment of Higher Education Learning Outcomes), som skal utrede om det er vitenskapelig og praktisk mulig å iverksette et internasjonal system for måling av læringsutbytte i høyere utdannelse. Marheim Larsen sier en slik måling er mulig, men at den vil ha store metodiske utfordringer.



Andre nøkkeltall fra «Tilstandsrapport for høyere utdannelse 2013»

  • Siden 2003 har det blitt 35 000 flere studenter i Norge. Økningen er størst for helse-, sosial- og idrettsfag, samt økonomisk-administrative fag.
  • Gjennomsnittlig antall studiepoeng avlagt per student av normen på 60 studiepoeng har gått litt opp, fra 43,7 i 2003 til 45,5 i 2012 .
  • Det har vært en dobling både i antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter det siste tiåret. Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, mens det er flest tyske, franske og spanske utvekslingsstudenter som kommer til Norge.
  • Forskningspubliseringen per faglige stilling har økt med 60 prosent.
  • Antallet doktorgrader fortsetter å vokse. I 2012 ble det avlagt 1461 nye doktorgrader, noe som er en dobling på ti år. 35 prosent av doktorandene er utenlandske statsborgere.
  • Det var 49 prosent kvinner blant de som disputerte i 2012 en oppgang på ti prosentpoeng fra 2003. Andelen varierer fra 62 prosent i medisin til 20 prosent i teknologifag.
  • Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nå 11 prosent av studentmassen, mot 7 prosent i 2003. Økningen er størst blant dem med ikke-vestlig bakgrunn.
  • I 2012 var andel midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler 17 prosent, som er ett prosentpoeng lavere enn året før.
  • Over halvparten av stipendiatene og universitets- og høgskolelektorene er kvinner, men bare én av fire professorer.
Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer