– Jeg tenkte på Kjell Skogen da jeg var på spinning her om dagen, sier Karina Ullensvang (27).

Prestasjons- og skoleforskeren, som har viet store deler av karrieren til forskning på enere, har satt spor hos den nyutdannede art directoren. Skogen har fulgt Ullensvang og fire andre nyutdannede deltagere i reklamebyrået Kitchens talentprogram det siste året. Særlig én ting sitter igjen, enten de utvikler ideer eller er på spinningtimer.

– Det har vært mye snakk om smerteterskel og selvkontroll. Det lærte vi ingenting om på Westerdals. Jeg er for eksempel blitt mer bevisst på at det er distraherende å jobbe med telefonen liggende rett foran seg, sier Ullensvang.

– Vi har lært å gidde. Jeg holder ut de ekstra 15 minuttene før jeg tar pause, sier Christine Betten (26).

 

«Kan ikke jobbe når de kommer hit»
De er valgt ut på bakgrunn av skoleresultater, plasseringer i reklamekonkurranser og intervjuer. Vitnemål og portfolioer sier imidlertid lite om de nyutdannedes evner til å presse seg selv. Det har både leder Bendik Romstad i Kitchen reklamebyrå og forsker Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo merket seg.

– De er kreative og kan komme på ideer når de kommer hit. Men de kan ikke jobbe. De må lære å presse seg selv, sier Romstad.

Både han og Skogen understreker at mangelen på disiplin er tegn de ser hos de fleste nyutdannede, og ikke bare hos deltagerne i talentprogrammet.  

– Reklamebransjen har, slik jeg opplever det, levd i en drøm om at det er den frie kreativitet som skaper resultatene. Det er også selvfølgelig et produkt av vår tid med den nesten hysteriske vektleggingen av sosiale relasjoner. Særlig unge studenter og nyutdannede er ofre for nedprioriteringen av nødvendig kunnskap og det jeg kaller selvkontroll, sier Skogen, som legger egenskaper som målrettethet, utholdenhet, høy smerteterskel og impulskontroll i begrepet.

Taklet slit og stress
Skogen sier han kjenner igjen holdningene i nesten alle samfunnsgrupper «og definitivt i alle samfunnslag».

– Problemet er at nordmenn har råd til å prioritere bort det å gjøre en ekstra innsats. Etter min mening har vi tippet over grensen til det uforsvarlige når det gjelder å nedprioritere selvkontroll.

– Hvordan «prioriterer man selvkontroll»?

– I dette konkrete tilfellet handler det om at traineene er blitt trent i å være skjerpet. Disse fem flinke som er tatt inn, har på imponerende vis klart å møte forventningene. De evnerike skjønner poenget raskere, og kan derfor takle hardt press.

Les også: Fant smutthull og fikk drømmejobben

I en sluttrapport fra Skogen peker forskeren på at deltagerne har fortalt om et «slitsomt og stressende» år, med høye forventninger til resultater og hardt arbeid, og intern konkurranse om utmerkelser, kunder og videre jobber.  

Men det harde presset blir også trukket frem av deltagerne som hovedårsak til at de har lært mye i løpet av året.

– I andre byråer begynner man gjerne på bunn. Her er vi blitt kastet inn i det, og vi har kunnet leke oss på toppen med de største oppdragsgiverne, sier Ole Hallvard Kveseth (24).

Kitchens lærlingprogram «Energy Pool» er hentet fra en modell utviklet av eieren, reklameselskapet Leo Burnett. I stedet for å la de flinkeste stampe i systemet og jobbe seg sakte oppover, blir de plassert på toppen fra dag én.

Lønnsomme etter jul
Romstad mener det har gitt den beste effekten. For dem er det ikke nok å tenke at talentprogrammer er en investering for fremtiden. Det må være lønnsomt allerede det første året, fordi byrået ikke nødvendigvis beholder deltagerne – i første omgang.

– Det var nok ikke lønnsomt til jul, men nå ser vi at de utvikler ideer for kunder, som vi ellers ikke ville kommet på, sier Romstad, og legger til:

– Da jeg hadde oppfølgingssamtale med dem før jul, var tilbakemeldingene at de følte de hadde for mye å gjøre. Men så, etter nyttår, ville de plutselig ha mer jobb. Det er et tegn på at de har «lært å jobbe».



Hva er det viktigste du har lært i løpet av året?

Karina Ullensvang (27), art director fra Westerdals 

På skolen hadde vi ofte uendelig lange tidsfrister på prosjekter. Ved første tegn på motstand var det da lett å sjekke Facebook, kjøpe seg en kaffe eller en annen form for prokrastinering. Når man begynner å jobbe oppdager man fort at tidsfristene er vesentlig kortere.

Rikke Sofie Jacobsen (25), tekstforfatter fra NKF 

– Den største overgangen fra skole til jobb er nok tidsfristene. På skolen har man ofte flere uker på å løse en oppgave. Når man jobber har man derimot mindre tid og i tillegg flere oppgaver. En av de viktige tingene vi har lært er å disponere tiden bedre. Det å ha en plan, egne deadlines og tidsplaner underveis i prosessen er viktig.

Mads Hiorth Rønne (34), tekstforfatter fra Westerdals 

– Overgangen gikk mye på å legge vekk distraksjoner, nøling og prosesser som ikke førte frem, og få bedre struktur. Det viktigste er å ha en bra slagplan for hva man vil få til og holde seg til den. Mye øvelse i idéfasen gjør at man blir man varmere i trøya og raskere gjenkjenner de ideene som fungerer. Da går det smidigere.



Les flere saker fra DN Talent

Fant smutthull og fikk drømmejobben

Fra skrytevideo til NFL-prøvespill

Hans Christian ble Hasse

Internasjonal reklamebransje vil ha norske studenter

Fra Grorud til Google

Reklamestudenter vant gull i prestisjekonkurranse(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.