Han begynte på en bachelorgrad i sammenlignende politikk, hoppet over til byggingeniør, men endte opp som siviløkonomstudent på Norges Handelshøyskole.
Adrian Søgnen (26) er, i likhet med resten av bandkompisene i The New Wine, en del frafallsstatistikken – og glad for det.
– Det blir jo veldig egoistisk å vingle sånn, men den tiden jeg har brukt har vært verdifull, sier han.
30 prosent slutter
Norske studenter har et uryddig studieløp. De tar friår, bytter studium, «jobber litt» eller dropper ut helt. Opp mot halvparten av studentene innen humaniora, samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap fullfører ikke utdannelsen de begynner på.
– Flesteparten skifter over til en annen utdannelse, sier Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
Frafallet ved de fleste studieretningene er høyest det første året. Etter tre år har opp mot 30 prosent av universitetsstudentene sluttet uten å fullføre.
– Man har ikke klart å redusere dropout-tallene i Norge, sier Hovdhaugen.
Et av målene med kvalitetsreformen, som ble innført for ti år siden, var å redusere frafallet. Selv om det ikke har skjedd, har noen ting endret seg.
– Studieprogrammene er mer strukturerte enn tidligere. Den strammere strukturen ligner mer på profesjonsstudiene på høyskolene. Man skaper en kullfølelse blant studentene, og det har bidratt til at litt færre skifter mellom institusjonene enn før, sier Hovdhaugen.
- Plutselig var jeg 39 år
Yrkesveileder Alf J. Merkesdal var en halvstudert røver som ikke fant seg til rette på lektorstudiet. Han sluttet og begynte å jobbe. Deretter levde han bohemlivet, reiste rundt, jobbet og studerte, før han giftet seg og fikk barn. Etterhvert ble han daglig leder for offshoreavdelingen i et internasjonalt firma.
– Plutselig var jeg 39 år. Hele tiden hadde jeg tenkt at studiene kan jeg alltids ta opp igjen.
Merkesdal møtte en lederutvikler i Statoil, og ble veldig inspirert. Han sa opp jobben, solgte innbo og løsøre, tok med familien til Iowa, USA, for å ta en master i økonomi og ledelse (MBA). Der nede skjønte han at det var yrkesveiledning han ville drive med. I 1991 kom han tilbake til Norge.
40 prosent angrer på studievalget
En undersøkelse som Kairos Future har gjennomført på vegne av Manpower, konkluderer med at 40 prosent av studentene før eller siden angre på studievalget sitt. Merkesdal foreslår at elever får veiledning tidlig i ungdomsskolen.
– 16-åringer blir satt til å ta en avgjørelse som har betydning for resten av livet, i en alder hvor man er veldig ubesluttsom og lett påvirkelig. Det er galskap at de ikke får hjelp til å ta den beslutningen. Det er tilfelle i dag.
– Yrkeslivet kan være det beste sted for personlig utvikling. De fleste som brenner ut gjør det ikke fordi de jobber for mye, men fordi de jobber med noe som ikke passer dem, sier Merkesdal.
Vinglet med vilje
Bandkollegaene i The New Wine har vinglet med vilje.
Trommis og NHH-student Adrian Søgnen (26) hadde vært ferdig siviløkonom nå om han ikke hadde hoppet av to andre studier først. Nå er han tidligst klar for arbeidslivet i 2015.
– Har vinglingen vært verd det?
– Ja, men kanskje ikke for samfunnet. Det blir jo veldig egoistisk å vingle sånn, men den tiden jeg har brukt har vært verdifull,sier han.
Åtte ulike studier
Adrian og de tre kollegaene i bergensbandet The New Wine har til sammen rukket å være innom studier i politikk, psykologi, byggingeniør, medievitenskap, medisin, samfunnsøkonomi og Norges Handelshøyskole. Det har vært velkalkulerte u-svinger.
Bassist Johan Hatleskog (23) har for eksempel researchet seg frem til et eget studieløp som forhåpentligvis skal gi den optimale miks av ingeniør og økonomifag. I høst begynner han på NTNU, det blir hans tredje studiested så langt.
– Jeg tok samfunnsøkonomi på universitetet først fordi folk jeg snakket med sa det var lite av det på teknologi- og industrifag. Jeg ville ha mer økonomi og byttet derfor til NHH. Så det ligger en plan bak alt, sier Hatleskog.
Sunt å ta det med ro
Jobbutsikter og dannelse er noen av ordene musikerne bruker for å begrunne sine lange studie-CV-er. Geir Hermansen visste han ville studere medisin, men valgte medievitenskap først for å få en myk start på studielivet.
– Jeg tror det kan være sunt å ikke haste avgårde.Det er et veldig jag om at man må velge noe som gir en trygg jobb, men for min del er det vel så viktig å velge noe du har lyst til. Om det tar ett eller to år mer, er det jo ingenting sammenlignet med hvor mange år du skal jobbe, sier han som nå studerer medisin.
Surre-CV
Vokalist Stian Iversen (25) tror ikke en surrete cv skremmer fremtidige arbeidsgivere.
– Jeg ville ihvertfall sett på det som en fordel. Jeg ville ikke tenkt at «han har vært her og der uten å fullføre» men heller at denne personen er åpen for flere ting, sier han.
Etter ett år med psykologi er Iversen nå medisinstudent.
– Skal du studere mer etter du er ferdig?
– Jeg vet ikke. Jeg har aldri sett meg selv som en evig student, men når man har fire år igjen er det vanskelig å se for seg hvordan det blir å jobbe. Så ja, kanskje det blir mer.
Les også
<b>Jan RIchter Lorentzen (31) hoppet av medisinstudiet for å satse på kaffe</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.