Det er urimelig at studenter får stipend og lån fra Lånekassen til å betale skolepenger ved utenlandske læresteder, mens de i Norge kun får lån. Det mener BI-rektor Tom Colbjørnsen.
I et blogginnlegg på skolens egne nettsider skriver han at han sliter med å finne gode grunner til det han mener er urimelig favorisering av utenlandske skoler.
«Begrunnelsen måtte eventuelt ligge i at studenter som har tatt hele studiet i utlandet bidrar tilsvarende mye mer til verdiskapingen i Norge. I den grad det er en slik forskjell er den neppe stor nok til å rettferdiggjøre en så stor disfavorisering av norske skoler», skriver Colbjørnsen.
Les også: Joachim (19) skal bruke 1,3 millioner på en bachelorgrad
- Det er ikke opplagt at utenlandssstudentene vil bruke utdannelsen til beste for norsk næringsliv, og kjennskap til Norge og norsk næringsliv er også viktig, utdyper han overfor DN Talent.
Han peker også på at skolene i utlandet som kvalifiserer til stipend fra Lånekassen ikke nødvendigvis er høyere ranket enn i Norge. Rektoren mener dessuten at de norske skolene har gode nok utvekslingsavtaler til at man kan skaffe seg internasjonal erf#229 med base i en norsk skole.
Frykter for mangfoldet
Tar man utdannelsen ved en skole i utlandet som krever skolepenger, blir halvparten gjort om til stipend ved fullført bachelorgrad og 70 prosent omgjort til stipend på masternivå. Dette gjelder inntil et visst beløp og dersom man fullfører utdannelsen. En student som tar en bachelor- eller mastergrad i Norge på en privat skole med studieavgift, som BI, får ikke stipend, bare studielån.
- Det er ingen gode argumenter for denne forskjellsbehandlingen. Jeg er redd for at det vil utarme de norske skolene. Nå staten disfavoriserer BI og andre norske skoler som tar skolepenger er jeg bekymret for mangfoldet i utdanningssektoren her hjemme, sier Colbjørnsen.
Les også: Full støtte til USA-studier
– Ser ikke hensikten
- Jeg synes det er veldig synd at han setter disse studentgruppene opp mot hverandre. Jeg ser ikke hensikten med det. I Norge er vi fullstendig avhengige av at studenter tar hele eller deler av graden i utlandet, for å få den internasjonale kompetansen næringslivet og samfunnet trenger. Det regner jeg med at Colbjørnsen er enig i, siden BI selv har et eget program med utvekslingsopphold i utlandet som krav, sier Vibeke Munthe-Kaas, president i Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter.
BI-rektoren mener imidlertid at de norske skolene har gode nok utvekslingsavtaler til at man kan skaffe seg internasjonal erf#229 med base hos en norsk skole. Det er ikke Munthe-Kaas enig i.
- Jeg vil si at det er en forskjell mellom et utvekslingsopphold og å ta hele graden ved et utenlandsk universitet. Jo lengre du er ute, jo mer kulturell forståelse og bedre språkkunnskaper får du. Det sier seg selv.
- Det er også forskjell på å reise på utveksling og dermed følge et løp som er lagt opp for deg av skolen, og det å ta hele graden ute. Jeg vet selv hvor mye jeg lærte av å gå opp stien på egenhånd, ved å måtte orientere meg, søke skoler og planlegge studiene selv, sier Ansa-presidenten.
Mer verdt?
Colbjørnsen sier han ikke har skrevet et innlegg mot betydningen av utenlandsstudier, men at han vil ha en mer rettferdig ordning.
- Det er relativt få som studerer i utlandet, og ifølge en Nifu-undersøkelse kommer fire av fem hjem etter utenlandsstudiene. Hvorfor er du så redd for en relativt liten gruppe?
- Det som fikk meg til å skrive innlegget var de nye tallene fra Lånekassen, som viser en sterk økning i antallet norske studenter i utlandet. Hvis trenden fortsetter, og støtteordningene ikke blir mer likeverdige, kan det få uheldige konsekvenser.
Les også: Rekordmange nordmenn studerer i utlandet
- Stipend til privatskolestudenter i Norge betyr mer penger til BI. Helt ærlig, hva er bakgrunnen for innlegget?
- Dette handler først og fremst om å gi studenter og skoler i Norge og utlandet likeverdige betingelser. Det kan selvfølgelig også bety økte inntekter til oss, men da må vi også gjøre oss fortjent til det, ved at studentene velger oss, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.