Antallet studieprogrammer har gått ut over alle breddegrader, skriver NHO-direktør Kristin Skogen Lund i et debattinnlegg i DN lørdag. Og fortsetter: «Vi utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet trenger».

Utspillet kommer i kjølvannet av DN Talents sak om «mastersyken», et begrep BI-professor Linda Lai har lansert.

– Det er en mastersyke når det har blitt en norm å ha mastergrad. Det er blitt det nye fagbrevet. Det er så mange som tar høyere utdanning at en bachelor ikke lenger er nok. Hvor skal det ende? Det er et stort problem når man har tatt lang utdannelse og ikke får brukt den. Man kan blant annet miste mestringstroen, sa Lai til DN Talent.

Les saken her: - Altfor mange tar en mastergrad samfunnet ikke har bruk for

Skogen Lund mener det mest alvorlige er at mange studier ikke har «innhold som kvalifiserer til yrkesutøvelse». Hun peker på tre strakstiltak en ny kunnskapsminister bør ta tak i:

  • Hvorfor fem år akademisk studium før arbeidslivet? Yrkesrett i stedet flere av bachelorutdannelsene og gjør det tydelig for arbeidsgivere hva kandidatene kan. Bygg ut gode ordninger for å gjøre det mulig å utdanne seg videre gjennom hele yrkeskarrieren.
  • Reduser antall programmer og gi de gjenværende en tydeligere profil. Det er sløsing med samfunnets midler med så mange gradsstudier på masternivå som ikke har noen forankring i reelle behov.
  • Lag en tydeligere og mer kunnskapsbasert «styring» av tilbudene av høyere utdannelse. Vi må så raskt som mulig få til en bedre arbeidsdeling og en konsentrasjon av økonomiske og intellektuelle ressurser.

Arbeidsgiver i fella
Også Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen mener det må bli slutt på master-jaget.

– Alle trenger ikke en master. Det største behovet i fremtiden vil være på mellomnivå. I varehandel, en sektor med 370.000 sysselsatte, er det nesten alltid godt nok med en bachelorgrad, sier hun til DN Talent.

Samtidig er hun ikke fornøyd med bachelorgraden slik den er i dag.

– I dag er bachelor noe diffust, noe midt i mellom, som gjør at arbeidsgiver ofte faller i fella og tenker «la oss søke etter noen med master for å være på den sikre siden», når det de egentlig trenger er en person som har fått trening og kompetanse rettet mot det næringslivet trenger, sier Madsen.

Les også: – De er kreative, men kan ikke jobbe

- Mange unge er altfor utålmodige
Kommunikasjonsdirektør Anne-Stine Talseth i bemanningsselskapet Adecco vil imidlertid ikke være med på at det er en «mastersyke» i Norge.

– At en arbeidsgiver ikke ruller ut en rød løper for deg fordi du har mastergrad, betyr ikke at graden er bortkastet. Å føle seg litt overkvalifisert for den første jobben sin, er ingen krise, sier hun.

Hun sier at hun ikke nødvendigvis er uenig med Kristin Skogen Lund, men at der NHO angriper problemstillingen på systemnivå, ser Adecco det fra den enkelte arbeidssøkers side.

– Mange unge har feil forventning om hvor de skal starte, og er altfor utålmodige. Du utdanner deg ikke nødvendigvis for din første jobb, du utdanner deg kanskje for din andre eller tredje. Karriere bygges sten på sten, og over tid.

Les også: Silje (22) tjener 25 kroner timen - og synes hun er heldig

Utdannelse heller ikke alltid handler om å bruke nøyaktig den kunnskapen man lærte i et enkeltfag, påpeker Talseth.

– Men det viser en arbeidsgiver at du kan tilegne deg ny kunnskap, som er viktig for mange yrker. Kombinasjonen teoretisk kunnskap og praktisk erf#229 er gull. De fleste nyutdannede har mye av det ene, og mangler det andre. De bør benytte alle sjanser til å få all den yrkeserf#229en de kan, og å få kontakter og referanser, sier Talseth.

Vil ha praksis for alle
Virke-direktør Madsen foreslår å gjøre denne yrkeserf#229en obligatorisk: De vil ha praksis inn i alle utdannelser.

– Det innebærer at vi må utfordre næringslivet til å ta ansvar og invitere studentene inn. Det vil de være tjent med, da får de nyutdannede som raskere blir produktive. Vi har også gjennomført en undersøkelse der to av tre svarte at et praksisopphold i løpet av utdannelsen ville økt motivasjonen til å fullføre, sier Hammer Madsen.

Les også: Norges beste yrkesfagelever: – Slik blir det færre dropouts

– Hvordan skal denne praksisen gjennomføres i praksis?

Vis alle stillinger

– Det finnes noen pilotprosjekter, der høyskoler sender studentene ut i bedrifter. Det er også viktig at studentene har gode veiledere som vet hva næringslivet etterspør. Det må komme en grunnleggende endring i politikken. Vi ønsker en kompetansepolitikk fremfor en utdanningspolitikk. Utdanningspolitikk er ensidig diktert av akademia og utdanningsinstitusjonene. Men også næringslivets behov bør spille inn, sier Virke-direktøren.

– Hva er galt med å jobbe seg oppover, og få mer erf#229 etter hvert?

– Jeg er enig i at man lærer mye av å jobbe, men en mer praksisnær utdannelse vil dempe frafallet og kandidatene vil komme enda litt bedre forberedt ut i yrkeslivet. Det har også sammenheng med kravene som stilles i arbeidslivet: å kunne bidra raskt er et konkurransefortrinn for de nyutdannede selv, sier Madsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.