– Hva var det mest nyttige du lærte på skolen?

– Matematikk har vært en viktig basiskunnskap som jeg bruker den dag i dag. Jeg begynte også med matte på Blindern, men da det nærmet seg hovedfag ble det litt mye og for meg litt abstrakt. Jeg er en praktiker, og for meg er matte mer en verktøykasse. Derfor hoppet jeg over til samfunnsøkonomi.



– Hvordan var overgangen fra Universitetet i Oslo til London School of Economics?

– Kjempestor. Det var mye mer intenst, og det var et konstant kjør med et stort pensum du ellers hadde brukt to år på i Norge. Miljøet var internasjonalt, og tankegodset blant studentene var helt annerledes. Det var en dyd å jobbe hardt, de som var stjernene var de som satt på lesesalen på fredagskvelden og du ble ikke sett på som en streber om du jobbet hardt. Det er ikke alltid sånn i Norge.

– Hvor følte du deg mest hjemme?

– I London, jeg er vant med å jobbe hardt og mener det å legge ned en innsats henger sammen med resultat

– Hva har du lært i det siste?

– Jeg lærer hele tiden nye ting på den teknologiske fronten, som utvikler seg stadig kjappere. Det siste jeg lærte var å bruke AppleTV. Ny teknologi gir nye muligheter og gjør hverdagen enklere.

– Hva har du hatt minst bruk for av det du har lært?

– Nynorsk uten tvil. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man i et lite land med 5 millioner innbyggere som Norge skal ha to språk, og bruke masse tid på det istedenfor å lære andre språk eller realfag bedre. Det er for meg et mysterium. Det er ikke mye jeg synes er unyttig, men nynorsk tar kaka.

– Har du et studietips?

– Jobb hardt og ta mer realfag og matematikk. De har du alltid bruk for uansett hva slags fag du ender opp. Reis ut! Se verden fra andre synsvinkler, ta et studieår eller deler av studiet i utlandet. Det er viktig at man ikke bor i en lukket sfære i Norge.





Les tidligere Liv og lære-spalter:

Wikborg-leder Geir H. Sviggum: Følte seg «ekstremt nasjonal» etter jusstudiet

Deloitte-sjef Aase Aamdal Lundgaard: - Det er én ting som bekymrer meg med unge mennesker

Programleder Jeannette Platou: – Jeg skulle gjerne hatt flere grader, jeg

Sas-sjef Eivind Roald: Lang utdannelse og de beste karakterene er ikke alfa og omega for å få gode jobber.

Konkurransedirektør Christine Meyer: - Underveis i studiet fikk jeg tvillinger

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen: - Jeg bakte og laget mat og vasket vinduer og hus

Lånekassens Marianne Andreassen: Studietiden ga verdifulle kontakter

Psykologspesialist og programleder Cecilie Lynum: Lot lysten styre studiene

<a href="http://www.dn.no/talent/article2726368.ece">Redaktør Ellen M.E Lundring: Ble utplassert som student, fikk redaktørjobb samme sted</a>

Ola Borten Moe: Ga seg før «den siste bitte lille bakken»

Anne-Kari Bratten: – Mer stress å studere enn å være administrerende direktør

<a href="http://www.dn.no/talent/article2714481.ece">Hans Olav Lahlum: Studentbudsjett à la Lahlum</a>

Thina Saltvedt: – Jeg kunne ingenting om olje

Gunnar Bovim: Studentenes sjefslege

Torbjørn Røe Isaksen: – Veldig annerledes enn Beverly Hills 90210

Line Jansrud: Gir prinsesse Diana skylden for studievalget

Kristin Krohn Devold: – Ikke så stor forskjell på Forsvarsdepartementet og Uken

Charlotte Thorstvedt: – Skulle du si noe måtte du ha «dynamite» å komme med

<a href="http://www.dn.no/talent/article2681647.ece">Ine Marie Eriksen Søreide: Brukte 11 år på å bli ferdig med jus-studiet</a>

<a href="http://www.dn.no/talent/article2681647.ece">Kristin Skogen Lund: - Jeg kunne spart fem år med komplekser og dårlig selvtillit </a>

Anita Krohn Traaseth: – Skulle jeg leve i USA, måtte jeg jobbe

Kristin Halvorsen: – Jeg får godta at det toget er gått(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.