Kunnskapsdepartementet endrer loven, slik at studentene får mer makt i samskipnadsstyrene. Det var nyheten statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde med seg til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte i Tønsberg fredag ettermiddag.

NSO protesterte høylydt da samskipnadsloven for to år siden ble endret slik at man måtte ha to tredjedels flertall i styret for å fatte vedtak i viktige saker. Dermed hadde ikke lenger studentene flertall.

– Den rødgrønne regjeringen fratok studentflertallet myndighet over viktige beslutninger i samskipnadene. Det var vi imot da endringen kom, vi mener det var en overkjøring, en mistillitserklæring mot studentene, sier kunnskapsminister Røe Isaksen om regelen han nå skal endre.

I løpet av året ser han for seg å ha endret loven tilbake, slik at det vanlige flertallet avgjør. Studentene utgjør halvparten av styret i samskipnaden, og har ofte også styrelederen som har dobbeltstemme. Dette sikrer studentene et knapt flertall.

– Det er et viktig prinsipp at samskipnadene skal være studentstyrt og studenteid, sier han.

Asylmottak og paintball
Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) endret loven i 2012 i kjølvannet av konkursen i Studentsamskipnaden i Narvik. Samskipnaden brukte penger på en rekke ting utenfor kjerneaktiviteter som kantine, boliger, barnehager og andre velferdstilbud for studenter.

Til slutt drev samskipnaden både cateringselskap, vandrerhjem, asylmottak og paintballhall, og tapte 33 millioner kroner i 2007-2008.

En revisjonsrapport bestilt av Kunnskapsdepartementet viste flere vanstyrte studentsamskipnader. Konsulentene sådde tvil om uerfarne studenter var i stand til å styre det konglomerat av virksomheter studentsamskipnadene har utviklet seg til å bli.

– Det har vært eksempler på samskipnader som har gått over styr, som i Narvik. Men jeg mener de rødgrønne ble for reguleringsivrige her, sier Røe Isaksen.

– Dette er jo unge mennesker som av natur ikke kan sitte lenge i styrevervet?

– Hvis man ikke kan ha tillit til høyt utdannede, oppegående mennesker lover det dårlig for fremtiden.

–Regelen slik den er i dag har dessuten ingen praktisk nytte. Det er skjerpet krav til styremedlemmers kompetanse, skjerpede revisorkrav, og innskjerping av hva samskipnadene skal involvere seg i av andre aktiviteter.

Fornøyd studentleder
Avtroppende NSO-leder Ola Magnussen Rydje er glad for å ha «fått tilliten tilbake».

– Vi fikk en grov mistillit i forrige regjeringsperiode for vår evne til å ha råderett og over vårt eget velferdstilbud. Nå har vi fått den tilbake og det er vi takknemlige for, sier han.

Rydje kan imidlertid ikke svare på om de siste to årene med mindre makt har gitt noen utslag.

– Dette er noe av det komiske. Endringen som kom for to år siden ville i realiteten ikke føre til noe tryggere styring, det er ingen automatikk i at to tredjedels flertall ville gi bedre styring. Samskipnadene er i stor grad konsensusbasert, det er veldig sjelden kampvoteringer. Dette var mer en prinsipiell mistillit direkte rettet mot studentene. Det er den vi har kjent på, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.