– Jeg vet ikke hva slags utdannelse jeg skulle valgt for å være 100 prosent kompetent på resirkulering av plast i Kina, sier Thomas Egger Sørensen (27) og ler.

Og hva trenger man egentlig en grad i for å hjelpe en norsk gummibåtprodusent som vil komme i kontakt med en gummifabrikk utenfor Shanghai?

Etter et halvt år som praktikant ved Innovasjon Norges kontor i Shanghai, og med fast jobb på samme sted fra høsten, har han fortsatt ikke svaret.

– Det høres teit ut å si at man må være litt omgjengelig og sånn, men selv om man har mastergrad i økonomi betyr det ikke at du god på å mingle på en mottagelse på ambassaden. Tør du å ta ordet, får du være med på mange morsomme ting, sier Sørensen.

Selv har han en mastergrad i globale studier, «en du gjerne leser om i avisene i artikler om masterinflasjon».

– Men jeg bestemte meg tidlig for å peile det inn på kommunikasjon, og hvordan norske selskaper bygger relasjoner i Kina.

Fristes av Asia

Shanghai er en av Innovasjon Norges aller mest populære destinasjoner blant studenter, ifølge søknadstallene til praktikantstillingene (se faktaboks).

Helt på topp troner New York med 57 søkere til høstens seks måneders praktikantopphold. Deretter følger kontorene i Silicon Valley og Shanghai. I likhet med Utenriksdepartementets praktikantstillinger på ambassader og generalkonsulater verden over, er USA fortsatt mest populært. Men asiatiske land frister stadig flere unge nordmenn.

Les også: Studenter i kø for å få jobbe gratis

I tillegg til Shanghai har kontorene Tokyo, New Delhi og Singapore flere søkere enn for eksempel Innovasjon Norges kontor i Washington.

– Kina er vanskelig og komplisert, du må komme og se det for å skjønne det, sier Pål Bråthen, leder ved Innovasjon Norge-kontoret i Shanghai.

SHANGHAI-SJEF. - Jeg er jo ikke helt upartisk her, men jeg mener det er på tide å komme seg til Kina, sier Pål Bråthen, sjef for Innovasjon Norges kontor i Shanghai. Foto:
SHANGHAI-SJEF. - Jeg er jo ikke helt upartisk her, men jeg mener det er på tide å komme seg til Kina, sier Pål Bråthen, sjef for Innovasjon Norges kontor i Shanghai. Foto: (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Jeg er jo ikke helt upartisk her, men jeg mener det er på tide å komme seg til Kina og forstå hvorfor og hvordan ting skjer. Det er tydelig at det har skjedd litt hjemme, det virker som om en del unge ser nytten av det. At de politiske relasjonene er litt vanskelige merker vi ikke så mye til, her er det business as usual – vi jobber jo gjerne med litt mindre selskaper, sier han.

UD merker dreining

Utenriksdepartementet (UD) tar hvert år inn over 200 praktikanter på sine utenriksstasjoner verden over. Kommunikasjonssjef i UD, Frode O. Andersen, sier det fortsatt er de store stasjonene i Brussel, Washington, New York, Berlin og Paris som er best populære. Men også UD merker at flere studenter ser til ambassader og andre utenriksstasjoner sør-  og østover.

– Jeg tror det er kjempepositivt. Det har vært en omlegging internt i UD, der vi har styrket stasjonene i fremvoksende økonomier, som Indonesia og andre steder i Asia, i tillegg til Latin-Amerika, og redusert noe av staben og stasjonene i Europa. Den endringen følger de makroøkonomiske endringene internasjonalt. Det er gledelig at norsk ungdom under utdannelse følger endringene og ser at her ligger det muligheter på sikt, sier Andersen.

Hva tjener du?

Og hvordan kan man egentlig bli «litt omgjengelig» når man står der i minglesonen på en ambassadetilstelning? Thomas Egger Sørensen har knekt et par koder i løpet av semesteret i Shanghai.

– Kinesere setter veldig pris på at du gir av deg selv, forteller om familien din. De har ingen sperrer mot å spørre om du er gift og hvor mye du tjener, sier han.

– Mange i Shanghei er dessuten veldig lidenskapelige Premier League-tilhengere. De fleste følger gjerne med på Manchester eller Liverpool. Og ellers er de som oss i Norge, liker å snakke om hvor mye risen koster og hvordan været har vært, sier han.

 

Ekspertise: internett

Pål Bråthen i Shanghai sier det er vanskelig å beskrive den perfekte praktikant.

– Du kommer langt med pågangsmot. Vi har vurdert mange disipliner, fra jus til business, ingeniører og filologer. De som har litt spesialisering innen kulturell kommunikasjon har en fordel. De som har kombinert språk og business er kjempeinteressante, sier han.

Dessuten:

– Det er en voldsom utvikling av internetthandel i Kina. Praktikantene er jo gjerne fra en litt annen generasjon enn meg og har mye å bidra med i internett- og mobilsektoren selv om de ikke har så lang jobberfaring, sier Bråthen.

Frode Andersen i UD anbefaler studentene å søke seg til land de har en genuin interesse for - og tenke gjennom om de vil på en stor eller liten utenriksstasjon.

– På en mindre stasjon får du bredden, du blir involvert i alt som gjøres. På en større stasjon er du nok mer knyttet til avdelingen du jobber i og blir mer spisset innen politikk, økonomi eller kultur.

– Hvor stort fortrinn får du egentlig av å være én av 200 praktikanter i året?

– Jeg vet ikke hvor stort fortrinn man får, men for mange er det deres første smakebit på en relevant jobb. Alle har ikke nødvendigvis en fremtid i UD, men det er relevant for alle som kan tenke seg å jobbe med internasjonale spørsmål. Det gir et vidsyn i hvordan det går an å søke jobb utenfor Norge, sier Andersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.