- De store internasjonale rangeringene virker best for å se forskjeller mellom britiske og amerikanske studiesteder, og er mindre egnet for å vurdere nordiske universiteter, mener Fredrik Piro, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
I dag la han frem rapporten «Nordiske universiteter og internasjonale universitetsrangeringer» som analyserer hva som gjør at norske universiteter generelt kommer dårligere ut enn andre nordiske universiteter på disse rangeringene. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Omdømme og forskning teller
Det er ifølge NIFU-rapporten stor forskjell på de to store universitetsangeringene Times Higher Education og Shanghai-rangeringen (The Academic Ranking of World Universities). Omdømme er en nøkkelfaktor i Times, mens Shanghai er nærmere en forskningsrangering. Den viser hvor stort universitetet er, målt i artikler skrevet per år. De viktigste tidsskriftene å få publisert artiklene i er Nature og Science.
- For eksempel scorer Universitetet i København høyt fordi det er stort med mange studenter. Ergo er det mange ansatte og skrevne artikler. Shanghai er også opptatt av forskerpriser, forklarer Fredrik Piro.
Universitetet i Oslo ligger på 185.plass i Times-rangeringen og 69. plass i Shanghai-rangeringen. NTNU i Trondheim og Universitet i Bergen er blant de 201-300 beste på sistnevnte liste, som ifølge Piro vektlegger forskning.
«Feilaktig»
Piro mener variablene som ligger til grunn for de to rangeringene ikke sier noe om hva studentene får ut av læringen, og mener norske universiteter aldri vil kunne nå helt i øvre sjiktet på listene.
Å rangere etter en omdømmeundersøkelse, som Times gjennomfører, mener han gir et feilaktig bilde.
- Det handler mer om å være berømt, sier Piro.
16.000 forskere får i Times-undersøkelsen beskjed om å nevne opptil 15 universiteter som de mener er best i verden på deres fagområde.
- En professor i Peru fører kanskje opp Harvard og Stanford fordi det er de han har hørt mest om. Vi vet ikke engang om han nevner 15 stykker. Rangeringene fanger kanskje opp variasjonene blant de aller største universitetene i USA og Storbritannia, mens norske universiteter vil få eksepsjonelt dårlig score i omdømmeundersøkelsen, sier han.
Vi må ned til 14. plass på fjorårets Times-rangering for å finne et universitet som ikke ligger i USA eller Storbritannia. På den nye Shanghai-rangeringen må vi ned ti 19. plass.
2014/2015-tallene for Times-rangeringen ventes 1.oktober.
Se de siste tilgjengelige rangeringene her og her.
Ett stort norsk universitet
Norske universiteter scorer også dårligere enn svenske og danske, og Piro tror grunnen er mer sitert forskning og flere toppforskere.
- Hvordan kan norske studiesteder bli mer synlige i verden?
- Synlighetsvariabelen er vanskelig å påvirke, det er ikke noe «quick fix». La oss si at alle universitetene i Norge hadde slått seg sammen til ett universitet – da kunne vi rykket opp til topp 25 i Shanghai-rangeringen. Det kommer selvsagt ikke til å skje, men det sier litt om hva de vektlegger, sier han.
- Er det viktig å være stor og synlig i verden?
- For de norske hadde det vært viktig, sier han.
Du kan lese hele rapporten her: ”Nordiske universiteter og internasjonale universitetsrangeringer. Hva forklarer nordiske plasseringer og hvordan forholder universitetene seg til rangeringene?”
Les også
Kristian Monsen Røkke (31): Rørleggeren som ble toppsjef i USA
Vilde Michelsen Værøyvik (25): Som 14-åring bestemte hun seg for å jobbe for FN når hun ble stor
Dan Bjørke (28): Solgte leiligheten og signerte en kontrakt han egentlig ikke helt forstod
Elma Drinjakociv (28): – Her snakker alle tre eller fire språk(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.