Regjeringen har foreslått at søkere til lærerstudiet må ha minimum karakteren fire i matematikk fra og med høsten 2016.
Det mener leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet er en svært dårlig idé.
– Du kan bli en utmerket norsklærer uten å ha en firer i matte, sier han i en pressemelding.
I dag er karakterkravet til lærersøkere minimum tre i matematikk. Aaslestad viser til Statistisk sentralbyrås fremskrivninger, som viser at Norge kan mangle 23.000 lærere i 2020.
– Vi trenger alle som har lyst og som er flinke nok i de fagene de skal undervise i, sier Aaslestad.
– Det er åpenbart at vi trenger alle som er flinke nok, men det er også åpenbart at vi har ulike syn på hvor terskelen ligger, kontrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
«Spørsmålet er feil stilt»
– Jeg mener det er en svikt i resonnementet. Man kan like godt si at man kan bli en god norsklærer med to i matematikk også. Matematikk er en grunnleggende, nyttig ferdighet, sier Røe Isaksen til DN.
– Men kan man bli en god norsklærer med to i matte?
– Det er helt sikkert gode lærere der ute som ikke har hatt karakteren fire i matematikk, men spørsmålet er feil stilt. Spørsmålet vi stiller er hvordan man kan rekruttere de beste fra hvert årskull til lærerstudiet. Dette handler om hva slags nivå man vil at læreren skal ha, sier han.
Røe Isaksen sier økte inntakskrav er ett virkemiddel de bruker for å heve statusen til læreryrket.
– Det viktigste med kravene er å sende et klart signal til de som søker seg til lærerutdannelsen om at dette er et krevende studium. På sikt tror vi det vil det gjøre læreryrket mer attraktivt.
Han vil også heve karakterkravet i norsk, men tør ikke gjøre det ennå i frykt for å miste mange søkere.
Les også: 70 prosent av lærerstudentene ville ikke kommet inn med nye krav
Vil ha firerkrav for alle
– Det er ryddig å si at alle skal ha fire, for da må du utfordre deg selv. Det er et greit utgangspunkt. Vi vil at de som skal lære våre barn å lære skal være best mulig, sier Trond Markussen, leder av Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO).
Han forstår ankepunktet til Forskerforbundet, men tror flere lærerstudenter kan ha nytte av å spesialisere seg innen realfag.
– Du har jo den gruppen som aldri iverden kunne tenke seg å undervise i realfag. Men kan det tenkes at det er fordi de ikke har knekt koden? De har mulighet til å knekke koden gjennom for eksempel forkurs. Vi vil at flest mulig skal kunne velge studiespesialisering i blant annet matematikk. Realfag er nyttig å ha, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.