– For det første er jeg uenig i den økonomiske retorikken som brukes når de snakker om utdannelse. At man bare studerer for å kunne jobbe og tjene penger. For det andre er jeg uenig i at vi ikke kan brukes til noe, sier Louise Rognlien.
Onsdag morgen klokken syv toget den norske idéhistoriestudenten og rundt 150 andre studenter ved Aarhus Universitet inn i gangen til administrasjonens kontorer. Siden har de blokkert de tre kontordørene slik at ingen i administrasjonen kommer på jobb. Aksjonsgruppen kaller seg «Et andet universitet» og har også 80 studentmedlemmer som blokkerer dørene inn til administrasjonsbygget på Københavns universitet. Blokaden er en protest mot den danske regjeringens utdannelsespolitikk.
Nei til profittuniversitet
Regjeringen har startet arbeidet med å yrkesrette studier og bremse den kraftige økningen av studenter på masternivå. Den frykter at mange utdanner seg til arbeidsløshet dersom dagens utvikling fortsetter.
– Dimensjoneringen er i realiteten en nedslakting av humaniora. Regjeringens politikk forutsetter at universitetenes primære formål er å skape profitt. Universitetets oppgave er å tjene viten, ikke innrette seg etter arbeidsmarkedet, sier Rasmus Madsen, talsperson for «Et andet universitet».
Han er student ved Københavns Universitet og sier de vil fortsette blokaden til reformen trekkes.
– Vi har opplevd at både ansatte og studenter sympatiserer med oss. Men det er selvfølgelig noen som synes metoden vår er uhensiktsmessig, sier Madsen.
De mener det er feil strategi å styre studier etter arbeidsmarkedet, fordi det er vanskelig å forutse hvem det er behov for i fremtiden.
Ikke plass til alle
– Det er ikke snakk om å skru av og på utdannelsessystemet og automatisk regulere det i takt med arbeidsmarkedets svingninger. Vi kan ikke tenke så kortsiktig, men diskuterer hvordan utdannelsestilbudet bedre kan tilpasses etterspørselen, sier Ivar Bleiklie, professor i organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Han er det utenlandske alibiet i et kvalitetsutvalg nedsatt av det danske kunnskapsdepartementet. Mandatet er å få bedre kvalitet og mer relevans inn i utdannelsen. Utvalget kom med én innstilling i april der man så på strukturen i sektoren, og kom med forslag om å tilpasse studiene mer etter arbeidsmarkedets behov. Mandag overleverer de den andre og nest siste rapporten.
– Antallet studenter i høyere utdannelse har økt voldsomt og øker fremdeles. Til nå har de fleste blitt ansatt i offentlig sektor, men studentene er blitt så mange at det offentlige ikke kan ta imot alle fremover. Det vil si at de må gå til privat sektor. Da blir spørsmålet hvordan de kan utdanne folk som er kvalifisert til disse jobbene, og hindre at de ender opp i arbeidsløshet, sier Bleiklie, som har forsket mye på utdannelsesreformer i Europa.
Bleiklie understreker at utvalget ikke har noe å gjøre med kuttene av rundt 6000 studieplasser. Foreløpig har de ikke kommet med så konkrete anbefalinger. De ser imidlertid etter løsninger for å dempe jaget etter mastergrad.
– Danskene har rettskrav på å komme inn på masterstudiet. Det betyr at tilbøyeligheten til å ta mastergrad nok er enda større enn i Norge. Det er nærmest en automatisk overgang. Det vanlige synet er at en bachelorgrad bare er den utdannelsen man trenger for å komme inn på masterstudiet. Det er et fraværende arbeidsmarked for bachelorkandidater i Danmark. Vårt forslag er å skape et arbeidsmarked for disse, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.