– Det er et lukket system i høyere utdannelse i dag, der du som student skal pugge alt, og så sitte alene i et stort rom og vise alt du kan gjennom seks timers skriving. Dette kan ikke sammenlignes med arbeidslivet, sier Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).
DN skrev i forrige uke at forskere nå har tilstrekkelig dokumentasjon for å si at studenter lærer bedre av aktiv læring enn tradisjonelle forelesninger og tavleundervisning.
Aktiv læring gir ifølge forskerne bedre karakterer og mindre frafall.
Les også: Dropp forelesning - få bedre studenter
12 millioner til innovasjon
Det er flere som engasjerer seg for å gi studentene mer «aktiv læring».
Forskningsrådet har utlyst midler til et omfattende prosjekt om forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT).
I januar skrev DN at NTNU spytter millioner inn i å fornye undervisningen ved universitetet. Fire innovasjonsprosjekter får tilsammen 12 millioner kroner over en treårsperiode og i dag vurderer NTNU effekten av de fire prosjektene så langt.
– Det NTNU-rektor Gunnar Bovim har satt i gang er prisverdig, men superprosjektene hjelper ikke alle landets studenter, sier Langset i NSO.
NTNU er ikke helt enig.
– Vi tror at det å ha noen «fyrtårn-prosjekter» er en god start. Så vil vi i 2015 sette i gang flere tiltak som vil få med flere, sier Kjeldstad og legger til:
– NTNU håper prosjektene kan sette fokus på innovativ utdanning på en slik måte at mange flere selv blir inspirert til å gjøre det samme.
«Fra en svunnen æra»
Håkon Hapnes Strand er masterstudent i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger og jobber som simulatorutvikler i oljebransjen på dagtid.
Strand gikk fra å delta i enkelte forelesninger til å kutte dem helt ut.
– Tavleundervisning er en levning fra en svunnen æra. Eksamener i programmering foregår fortsatt med penn og papir. Da sier det seg selv at det finnes rom for forbedring, sier han.
- Ikke organisert for innovasjon
NTNU-professor Arne Krokan er helt enig.
– På NTNU skal undervisning utgjøre halvparten av arbeidstiden, og ved mitt institutt blir kursansvar, forelesninger, veiledning og sensur omgjort til klokketimer etter en mal. I denne malen inngår ikke det å lage videobasert undervisningsmateriell, tekster, quizzer, oppgaver som løses gjennom sosiale medier som Twitter og Facebook. Universitetet er rett og slett ikke organisert for innovasjon, sier han.
– Med en endring i undervisningsmetoder, er det naturlig at vi også endrer denne vurderingen. En slik endring er på gang, men har antagelig ikke blitt innført i alle miljø enda. Dette vil vi diskutere framover, sier hun.
Opp til institusjonene
– Jeg er opptatt av og enig i at kvaliteten på undervisningen kan bli bedre, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.
– Den bør være mer fremtidsrettet, utnytte ny teknologi bedre, og i større grad være tilpasset det studentene vil oppleve i arbeidslivet, sier Haugstad videre.
Han sier det ikke er lurt at Kunnskapsdepartementet detaljstyrer hvordan høyskoler og universiteter underviser.
– Jeg har ingen tro på at det er veien til bedre undervisning. Her må de enkelte institusjonene vurdere og bestemme, blant annet basert på tilbakemeldinger fra studentene, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.