I en kronikk i Dagens Næringsliv tar økonomiprofessor Mari Rege til orde for å fjerne karakteren i orden og oppførsel:

Avskaff karakterer i orden og oppførsel

I dag får elever i ungdomsskolen og videregående karakteren «god», «nokså god» eller «lite god» i orden og oppførsel.

– Midt i den følelsesstyrte perioden av livet skal elevenes orden og oppførsel vurderes, og de som ikke tar høyere utdannelse, må møte arbeidslivet med disse karakterene, skriver Rege, som er ansatt ved Universitet i Stavanger.

Les også: Mener nyutdannede mangler disiplin

Bør hjelpe, ikke stemple

Rege mener skolen, i stedet for å stemple elever med dårlig orden og oppførsel, bør hjelpe dem med å utvikle bedre evner til såkalt selvregulering, eller impulskontroll.

Evnen til selvregulering er nemlig ikke bare relevant for ordenskarakteren på skolen. Rege trekker frem forskningen til James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, som viser at selvregulering og annen sosial og emosjonell kompetanse hos barn og ungdom har minst like stor betydning som iq for hvordan de senere lykkes med utdannelse og arbeid.

Rege mener også at karakterer i orden og oppførsel kan virke mot sin hensikt.

– En stadig trussel om nedsatt orden og oppførsel er neppe med på å bygge gode relasjoner og tillit, skriver hun.

«Meningsløs karakter»

Rege får støtte av Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark som forsker på årsaker til frafall i videregående. Etter fem år har bare 66 prosent av guttene og 76 prosent av jentene fullført videregående, ifølge Statistisk sentralbyrås ferskeste tall.

– Adferdsproblemer er den faktoren som slår sterkest ut på frafall i videregående og hvordan elevene klarer seg senere i livet generelt, sier Lien.

Derfor er han kritisk til at en så viktig faktor avspises med en ullen «nokså god» i karakterboken fra ungdomsskolen.

– For meg er det en meningsløs karakter. Det bør være mye viktigere å jobbe preventivt, ta tak i det som dukker opp for å redusere andelen med adferdsproblemer heller enn å bruke tid på å sette karakter. Det er dessuten viktig å jobbe tverrfaglig med dette. Helsesøster eller fastlege bør for eksempel være med å diskutere risikofaktorer og tiltak – i stedet for at en lærer seg skal sette karakter i oppførsel. Det er helt meningsløst, sier Lien.

Guttene i flertall

Lien og resten av forskergruppen brukte spørreskjema for å kartlegge hyperaktivitet og adferdsproblemer hos ungdomsskoleelever, og har sett på hvordan det gikk med disse ti år senere. Tidligere studier har vist en klar sammenheng mellom dårlige karakterer på ungdomsskolen og frafall i videregående.

Lien sier det samme sannsynligvis gjelder dårlig karakter i orden og oppførsel.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange elever som får nedsatt karakter i orden og oppførsel. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser at 7,2 prosent av jentene og 14,4 prosent av guttene får nedsatt standpunktkarakter i orden i 10. klasse. I oppførsel er tilsvarende tall henholdsvis 2,1 og 6,6 prosent.

Les også: – Evnen til selvkontroll er den store forskjellen

Vil ikke skille ut

Mari Rege sitter i Ludvigsenutvalget som 15. juni leverer en utredning til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om fremtidens skole. Utvalget skal blant annet diskutere ordenskarakterens fremtid når det møtes mandag og tirsdag førstkommende.

Utvalgsleder Sten Ludvigsen sier ordenskarakteren er en del av en større diskusjon utvalget har om vurderingsformer i skolen.

– Orden og oppførsel er viktig i denne sammenhengen fordi vi vet at selvregulering, sosial og emosjonell kompetanse er helt avgjørende for elevers læring. Vi diskuterer hvordan dette kan bli en del av elevenes underveisvurdering i fag, i stedet for å skille ut orden og oppførsel i en egen karakter, sier Ludvigsen, som er professor i læring og teknologi ved Universitetet i Oslo.

Han sier utvalget ikke har konkludert noe ennå, men at det er viktig å diskutere hvordan vurderingsformene i skolen kan fornyes.

Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.